For det er barn, barnehager og ungdom som vil stå i sentrum for regjeringens framtidsplaner i langtidsprogrammet. I tillegg kommer fornyelse og effektivisering av offentlig sektor og helse— og sykehusreformer. Behovet for en sunn økonomisk utvikling og å sikre sosial trygghet vil også være satsingsområder.

Kontantstøtten omtales neppe, til tross for at Arbeiderpartiet ikke er tilhenger av ordningen. Valgresultatet og det samarbeid som eventuelt kan oppstå etterpå, vil avgjøre om Ap har muligheter til å få flertall for sitt ønske om å avskaffe eller begrense ordningen.

Munn- og klovsyken i Europa og ønsket om å hindre kugalskap i Norge vil trolig få regjeringen til å legge større vekt på å fremme økologisk landbruk i årene framover.

Regjeringen vil nok også ta for seg olje- og gassrikdommens gleder og sorger, begrensninger som ligger i bruken av oljepengene og de mange uløste offentlige oppgavene.

Tung sak Fremleggelsen av langtidsprogrammet er en av de store politiske sakene hver vår før et valg. Det gjelder til tross for at programmet ikke binder partienes standpunkt etter valget. Ønskene, synspunktene og prioriteringene varsler hva regjeringen ønsker å sette søkelyset på, både i valgkampen og i den nye stortingsperioden.

Langtidsprogrammet skal behandles av finanskomiteen på Stortinget og innstillingen debatteres like før sommerferien. De andre partienes synspunkter og reaksjoner på langtidsprogrammet kan være vel så utslagsgivende for det politiske klimaet før og etter valget som langtidsprogrammet i seg selv.

Eldre før For fire år siden var det eldrereformen og satsingen på eldre som sto i fokus. Da fant sentrumspartiene sammen på en rekke punkter i innstillingen, noe som gjorde sentrumsalternativet mer troverdig i valgkampen. De fant blant annet sammen i ønsket om en ekstra milliard til landets minstepensjonister, et velgeragn daværende statsminister Thorbjørn Jagland omtalte som "kvalmende".

Også i år vil det være et overordnet mål for sentrumspartiene å stå sammen i innstillingen. Gjør de ikke det vil sentrumsalternativet ha amputert troverdighet foran valget. Oppgaven kan bli krevende, de tre partiene har motstridende oppfatninger på en rekke punkter, blant annet på sykelønnsordningen.

SVs landsmøte har vedtatt vilje til makt. Men partiet kommer nok til å vektlegge sakene framfor samarbeidsviljen i innstillingen. Kompromisser hører hjemme i mer konkrete forhandlinger.

Fremskrittspartiet skal legge fram et alternativt langtidsprogram. Høyre kan komme til å gjøre det samme dersom forsøkene på å få til flest mulig felles merknader med de andre partiene ikke fører fram.

NTB