Det viser en undersøkelse fra Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet, melder NRK. I samarbeid med fylkene og forskningsinstituttet Nova fulgte man 109 barn mellom 6 og 12 år som ble omplassert i en periode på ett år.

To tredeler av omplasseringene var såkalte akuttplasseringer og skjedde så fort at barnet og familien fikk liten tid til å forberede seg.

Mange fikk vite det samme dag eller dagen før.

— Det henger sammen med den tanken man har om hvordan barnevernet skal arbeide. Barna skal så lenge som mulig bo hjemme hos foreldrene. Man strekker strikken så langt at man kommer til et punkt hvor man innser at dette ikke går lengre. Da kan det være en hendelse som skjer, ikke nødvendigvis noe spesielt nytt, men noe som gjør at en tenker at nå er nok nok, sier en av forskerne bak undersøkelsen, Øyvind Christiansen.

I de tilfellene hvor barnet blir omplassert har barnevernet jobbet i gjennomsnitt i tre år med saken. I fire av ti tilfeller er det foreldrene selv som har tatt initiativ til omplasseringen

— Det er ofte et uttrykk for en utmattelsesprosess. Foreldrene sliter med å få til dette, makter ikke lenger, og legger inn årene, sier Christiansen.

(NTB)