Et tøft år — et annus horribilis - for KrF, med partilederens avgang, sex-skandale, velgersvikt og intens, intern kritikk mot regjeringens høyredominerte politikk, skal møtes med et på alle måter tradisjonelt partiprogram.

Det foreslår programkomiteen, under ledelse av nestleder Knut Arild Hareide. Det er de trauste KrF-sakene partiet skal kjøre på i neste valgkamp - hvis partiorganisasjonen følger opp og vedtar partiprogrammet på neste års landsmøte.

Milliarder til bistand

Fattigdomsbekjempelse betyr mer penger til de svake, både i Norge og i utlandet. Bistandsbudsjettet skal økes ytterligere, og partiet holder opp som ett av sine aller viktigste politiske mål å få bistanden opp i 1,3 prosent av brutto nasjonalinntekt innen 2009. Det vil si en økning av bistanden på 5,1 milliarder kroner, i forhold til dagens nivå. Hareide gikk i går så langt som å si at bistandsøkningen faktisk er viktigere enn en foreslått økning av kontantstøtten.

Partiet skal nok en gang profilere seg på familiepolitikk. Nå satser det på utvidet fødselspermisjon for fedre, samt en økning av kontantstøtten på vel 700 kroner per barn. Det siste vil koste 600 millioner kroner. Pappapermisjonen skal utvides til ti uker, ved å utvide samlet permisjonstid. Det vil koste en kvart milliard kroner.

Skattefradrag

Satsing på frivillighet betyr fra KrFs ståsted at det skal bli mer attraktivt å kanalisere private penger til frivillige organisasjoner. Derfor foreslår programkomiteen at skattefradraget for slike bidrag skal økes til 13.000 kroner, fra dagens nivå på 6000 kroner. Partiet vil også sørge for et bedre statlig «samarbeid med frivilligheten,» slik Hareide uttrykte det i går.

Fornyelse dreier seg om offentlig sektor og satsing på næringslivet, for å sørge for at det er penger til fordeling og alle gode oppgaver partiet vil prioritere.

På spørsmål om det er behov for at regjeringen Bondevik endrer kurs på enkelte områder, for at det nye partiprogrammet skal kunne gjennomføres, svarer Hareide:

Unnvikende

— Jeg vil ikke peke på noen konkrete områder hvor regjeringen må endre kurs. I hovedsak er vi fornøyd med regjeringens politikk, men det er jo kjent at partiet hadde ønsket seg en klarere fordelingsprofil som en del av skattereformen.

Noen stridssaker velger programkomiteen og partiprogrammet å hoppe bukk over eller skyve under teppet. Det gjelder for eksempel sykelønnsordningen og hva som skjer hvis sykefraværet ikke går ned. Hareide nøyer seg med å si at «vi ønsker en god sykelønnsordning.» Det foreståtte programmet tar heller ikke stilling til et eventuelt skille mellom stat og kirke.

Hareide minner om at partiprogrammet er en politikk som ville blitt gjennomført, «hvis KrF hadde samtlige 19 statsråder.»

— Men det er jo ikke noe som tyder på at det er en mulighet, sier han lakonisk og legger til at KrF er «et sentrumsparti som skal kunne samarbeide med begge sider i norsk politikk».