— Denne her har jeg hatt med både til lands og til vanns, sier Nils Johan Mannsåker, og gløtter bort på sin godt brukte bærbare grill.

Hvert eneste år, på nøyaktig samme tid som vi får de første glimtene av sol og varme, dukker debatten om engangsgrillene opp. Friluftsrådenes Landsforbund har beregnet at vi hvert år bruker 10 millioner kroner på å rydde opp og utbedre skader etter engangsgriller. Noen vil ha forbud. Andre vil innføre pant. Men ikke alle er klar over at det finnes glimrende alternativ til engangsgriller. Et alternativ som ikke bare sparer miljøet, men som også gjør grillingen enklere.

— Engangsgriller har en tendens til å bli for varme. Risten ligger nesten helt nede på glørne, og maten blir rett og slett brent, sier Nils.

Han er arkitekt av yrke og hobbykokk på si, og har snekret sammen seks ulike retter som skal demonstrere den bærbare grillens fortreffelighet.

— Det er også en fordel at grillen er større enn en engangsgrill, og at den har to kammer. Du kan fyre opp på begge sidene hvis det trengs, eller du kan legge lokket over og bruke grillen som et varmekammer, sier han.

TENNVÆSKEN har trukket godt inn i et passelig tykt lag med grillkull. Nils tenner opp. Dette er ikke den første bærbare grillen han eier.

— Men den forrige var så liten, og dessuten var den ikke dyp nok, forteller han.

For et par år siden skaffet han seg en dobbel tønnegrill i miniatyr. Han syntes den så tøff ut. Dessuten har den hull på sidene, og det gir god trekk.

Nils plasserer grønnsaker i aluminiumsfolie helt på kanten av den glohete grillen.

— Å grille i aluminiumsfolie er et godt tips. Den fungerer som et varmekammer, slik at maten blir varm selv om ikke hele pakken ligger over glørne. Dessuten beholder du all saften og smaken inne i pakken, og ingrediensene gir smak til hverandre. Du unngår i tillegg å svi maten, men husk å smøre med litt olje i bunnen. Det er også lurt at noen av råvarene inneholder en del fuktighet, bruk gjerne olje, smør, tomater eller ost, sier Nils.

HOBBYKOKKEN deler et par andre kjappe grilltips.

— En skikkelig grillklype er et must, sier Nils, og løfter vekk risten for å flytte alt kullet over på den ene siden av grillen. Søtpotetene er nesten ferdigstekte, de skal få godgjøre seg på svak varme mens kyllingen stekes.

— Det er også lurt å ha med litt ekstra aluminiumsfolie. Hvis grillen blir for varm, kan du legge folien under.

Det lukter rosmarin og blåskimmelost.

— Det krever litt trening å passe på mange ulike retter samtidig, sier Nils, med ansiktet i en sky av grillos.

Å stå krumbøyd over en bærbar grill er ikke nødvendigvis like komfortabelt som å henge ved gassgrillen i hagen. En annen ulempe må også nevnes: I likhet med engangsgriller er bærbare griller så varme at plenen får mørke flekker.

— Jeg ville nok ha satt grillen på en stein eller liknende, sier Nils, som riktignok har erfart at flekkene etter bærbare griller er mye mindre enn de svartsvidde kratrene fra engangsgrillene.

DET ER lenge siden han har brukt en engangsgrill, men Nils vet godt hvordan de fungerer. Og selv om andre typer griller gir bedre resultat, vil ikke hobbykokken dømme engangsgrillen nord og ned. Det går an å lage mat på den også. Men:

— Engangsgrill er en uting, sier han, og tenker mest på miljøet.

Det er dessuten vanskelig å tro at retten som nå ligger foran oss på tallerkenen kunne vært tryllet frem på en engangsgrill: Entrecôte med rosmarin og sitron. Kylling med timian, sitron og spekeskinke. Aluminiumspakke med aromasopp, vårløk, blåskimmelost og timian. For å nevne noe.

— Et kvarter i butikken og tjue minutter på kjøkkenet, sier Nils.

— Det tar nesten ikke mer tid enn å kjøpe pølser.

I grillrusen går desserten i glemmeboken: Camembert med honning, revet appelsinskall og litt pepper. Nils legger aluminiumspakken på grillen, lukker igjen lokket og lar den siste resten av varme gjøre osten rennende myk og deilig. Vår bærbare venn er bare så vidt litt lunken når vi klapper den sammen og forlater parken - med verdens beste samvittighet.

KNUT EGIL WANG (foto)