Blant landene som var OECD-medlemmer i 1990 er det bare Australia som har hatt en prosentvis større vekst i klimagassutslipp enn Norge de siste 20 årene.

For å nå regjeringens eget mål om å overoppfylle Kyoto-forpliktelsene, kjøper staten klimakvoter fra prosjekter i utviklingsland.

Den viktigste leverandøren av kvoter, målt i antall prosjekter, er vannkraft. Staten har kjøpt klimakvoter fra nesten 100 prosjekter gjennom internasjonale finansinstitusjoner og fond i Verdensbanken, viser en undersøkelse BT har gjennomført.

Styrer unna

Flere av vannkraftutbyggingene er kontroversielle og møter motstand fra lokalbefolkning, urfolkgrupper og organisasjoner som følge av miljøkonsekvenser og tvangsflytting av mennesker.

De store vannkraftprosjektene er så omstridt at det pågår en debatt i EU om å utestenge dem fra markedet for handel med klimakvoter.

Danmark styrer unna prosjektene av miljøhensyn, mens norske myndigheter både kjøper kvoter og gir økonomisk støtte til norske energiselskaper som bygger ut utslippsfri vannkraft i utviklingsland.

— Vi ønsker at flere selskaper skal satse på utbygging av fornybar energi i utviklingsland. Den markedsbaserte ordningen med FN-godkjente klimakvoter bidrar til realisering av vannkraft og annen fornybar energi som ellers ikke ville blitt utbygd, sier statssekretær Henriette Westhrin (SV) i Miljøverndepartementet.

Runddans

Norske selskap med statseide SN Power i spissen, håver inn ekstrainntekter fra kvotesalg i en rekke prosjekter. Statlige millioner kommer altså i retur til utslippsnasjonen Norge gjennom vannkraftprosjekter som er godkjent i FNs klimakvotesystem.

I Miljøverndepartementet har man ikke motforestillinger mot denne pengeflyten.

— Det er ikke problematisk at norske selskaper deltar i dette markedet. Det største problemet nå er at kvoteprisen er så lav at det er vanskelig å få bygd ut mer miljøvennlig energiproduksjon i u-land, sier Westhrin.

Direktørene for de største norske kraftselskapene har tidligere bedt Miljøverndepartementet om hjelp for å hindre at EU strammer inn regelverket for kjøp av kvoter fra store vannkraftprosjekter.

Bønn om hjelp

— Selskapene har en legitim rett til å jobbe for sine synspunkter. Samtidig er vi glade for at EU tar initiativ for å sikre at vannkraftprosjekter må være miljømessig forsvarlige for å kvalifisere til salg av klimakvoter. Siden Norge er en del av EUs kvotehandelssystem, kommer vi til å følge eventuelle nye EU-regler for denne type prosjekter. Men vi har ikke tatt stilling til om staten skal innføre et absolutt nei til kjøp av klimakvoter fra vannkraftverk over en bestemt størrelse, slik den danske staten har gjort, sier Westhrin.

— Faren for folkeforflytninger og hensynet til urfolks rettigheter og naturmiljø er årsaken til at vi sier nei til å støtte slike prosjekter, uttalte sjefskonsulent Kristian Havskov Sørensen i det danske energi- og klimadepartementet til BT tidligere i år.

Dette er fortsatt offisiell dansk politikk, får BT opplyst i Danmarks energibyrå.

En rapport fra EU-kommisjonen slår også fast at de aller fleste store vannkraftverkene ville blitt bygget uten salg av kvoteinntekter. Dermed oppfyller de ikke FNs krav.

— Hvis dette er tilfelle, er det svakheter i systemet som det må jobbes med å fjerne, sier statssekretær Henriette Westhrin.

KVOTEPROSJEKT: Vannkraftutbygging i Panama der BKK er involvert som utbygger gjennom selskapet Agua Imara. Bildet er tatt sist vinter da anleggsarbeidet med det som skal bli dammen i Bajo Frio-kraftverket var i full gang. Flere lokale bønder måtte selge jorden sin til kraftutbyggerne.
Tor Høvik (arkiv)