RUNE ØIDNE REINERTSEN

ØYULF HJERTENES

— Jeg har jobbet i bank siden 1970-tallet, og følte renten var historisk lav i 2002-2003, sier Guttormsen.

Kanskje det. Men styringsrenten fra Norges Bank ble i hvert fall satt ned fra syv prosent i november 2003, til 2,5 prosent året etter.

Det var maks uflaks for den erfarne banksjefen.

— Jeg bandt like før det begynte å tippe utfor, konstaterer Guttormsen, som er avdelingsbanksjef hos Postbanken i Vest-Agder.

Færre binder renten

Tall fra Norges Bank viser at bare mellom fire og fem prosent av bankenes utlån i privatmarkedet løper med fast rente. For to år siden var andelen det dobbelte, rundt ti prosent.

I Sverige er til sammenlikning rundt 60 prosent av utlånene gjort til fast rente, mens tallet er nærmere 50 prosent i Danmark.

Svenskene og danskene har med andre ord sikret seg mot rentehopp på en helt annen måte enn norske lånetakere.

— Lottoinstinktet er sterkere i Norge enn i mange andre land, sier seniorrådgiver Gisle Høyland i Norsk Familieøkonomi på Bryne.

Høyland vil heller ikke gi konkrete råd om binding, men legger til at det med fordel kan vurderes. Han påpeker samtidig at det riktignok har vært få perioder hvor binding har lønnet seg over tid.

— Likevel bør man ikke ukritisk sole seg i glansen av dagens lave rentenivå, sier Gisle Høyland.

Mobbet i lunsjen

Lånet til Rolf Guttormsen var på 1,2 millioner kroner, og bankmannen hadde like så godt bundet renten i ti år. Da renten kom under tre prosent, valgte han å bite i det sure eplet.

— Men åtte år igjen av bindingen kostet 80.000 kroner. Overkursen ble ganske heavy, sier han.

Overkurs er prisen du må betale for å komme ut av avtalen. Denne regnes ut som forskjellen mellom fastrenten og den flytende renten på den gjenværende bindingstiden.

— Jeg ble mobbet slik i lunsjen at jeg valgte å betale meg ut av hele greia. Jeg har glemt de pengene nå.

- Ekspertene får aldri rett

Heller ikke i Postbanken var det mange som gjorde som Rolf Guttormsen, og bandt renten. Ved utgangen av 2003 løp 13 prosent av Postbankens samlede boliglånsmasse med fast rente, mens tallet kun var fire prosent i september i år.

Selv om banksjefen ikke vil gi råd om rentebinding, skinner det gjennom at han synes mange med fordel kunne gjøre nettopp det.

— Norges Bank har vært forutsigbar de siste par årene. De siste signalene tilsier en raskere økning opp til en slags normalrente rundt fem prosent enn sentralbanken har indikert tidligere, sier Guttormsen.

— Så er spørsmålet: Hvis ikke det er nok til å kjøle økonomien - vil vi se kraftigere svingninger de neste årene? Jeg pleier å sitere en tidligere sjef: «Ekspertene får aldri rett».

Fastrente rundt fem prosent

Usikkerhetene rundt renteutviklingen gjør at banken ikke råder kundene til å binde.

Den flytende renten på boliglån i banken er rundt 4,1 prosent. Tre års fastrente ligger på 5,05 prosent, mens ti år er på 5,3 prosent om du har god sikkerhet.

— Men ser vi litt vekk fra spørsmålet om det lønner seg, får man jo en trygghet gjennom fast rente, påpeker Guttormsen.

Lars Hoen