Professor Mikael Heimann kan ha svaret. Han er faglig leder ved Regionsenter for barne— og ungdomspsykiatri, og redaktør av en ny bok om spedbarnets utvikling.

Her lanseres en ny faseteori. Ifølge den må de fleste barn gjennom ni biologiske sprang fra fødselen frem til de er 15 måneder (se faktaboks). Disse sprangene ledsages av såkalte klengeperioder, hvor barna har ekstra behov for trygghet og omsorg.

— I klengeperiodene kan barnet ha vanskelig for å sove, det trenger mer oppmerksomhet og spiser kanskje dårligere. Dessuten blir junior mer blyg for fremmede, forklarer Heimann.

Klengeperiodene kan variere fra en dag til syv uker, alt etter hvilken fase barnet er i.

For mange småbarnsforeldre oppleves disse periodene som et tilbakeskritt. Plutselig er småen ute av rytmen! Da kommer spørsmålet snikende: Hva gjør vi galt?

— Som oftest ingenting. Forskningen tyder på at disse fasene er biologisk betinget - noe barna skal gjennom som et ledd i utviklingen, trøster Heimann.

Den svenske psykologen forsker for tiden også på småbarns hukommelse.

— Tidligere har man trodd at barna måtte nærme seg toårsalderen før de utviklet en stabil hukommelse. Det er ikke riktig. Allerede fra seks måneder - kanskje også enda tidligere - er barn i stand til å huske spesifikke hendelser opp til flere uker tilbake i tid, sier han.

Babyens ni ulike verdener

1. Opplevelsesverdenen (5. uke): Barnet ser tydeligere. Hodet blir større. Kroppen omsetter mer glukose. Tårene kommer, babyen puster mer regelmessig. Barnet er våkent i lengre perioder, og mer bevisst.

2. Mønstrenes verden (8. uke): Hodet blir større. Barnet begynner å kjenne igjen former, mønstre og strukturer. Det kontrollerer kroppen bedre, særlig hendene. Hva barnet liker blir tydeligere.

3. Nyansenes verden (12. uke): Hodeomfanget øker. Synet utvikles og blir nesten like godt som hos en voksen. Babyen følger blikk mer koordinert, og oppdager at lyd har ulikt toneleie og volum. Barnet eksperimenterer med egen stemme.

4. Hendelsesverdenen (19. uke): Hjernens aktivitet øker. Hodet blir større. Babyen forstår mer av omverdenen. Barna begynner å eksperimentere med «hendelser»: Strekker seg etter ting - og putter dem i munnen.

5. Relasjonsverdenen (26. uke): Babyen forstår relasjoner mye bedre, både relasjoner mellom mennesker og mellom formål. Barnet forstår at det kan få ting til å hende. Junior skjønner så smått sammenhenger. At de store skoene er pappas, og at de minste er hans.

6. Kategoriverdenen (37. uke): Hodets omfang øker. Hjernens omsetning av glukose forandres. Barnet kan forstå at verden kan deles i kategorier. En hest er en hest, uansett om den er svart eller hvit, finnes på bilde eller i virkeligheten.

7. Sekvensverdenen (46. uke): Det demrer for barnet at visse hendelser henger sammen. Det kan begynne å sette en nøkkel i en løs, eller grave i sanden for å bygge en haug. Barnet kan også peke på ting og benevne dem - selv om det eneste vi voksne hører er «da!».

8. Språkverdenen. (62. uke): Barnet er i ferd med å oppdage språket. Innleder samtaler, selv om det meste foregår på et ikke-språklig nivå.

9. Symbolverdenen. (72. uke): Junior begynner å skjønne symbolfunksjoner. Setter sammen ord. Forstår andres hensikter, selv om handlingen blir avbrutt og barnet har ufullstendig informasjon.

Både 8. og 9. fase er imidlertid lite undersøkt, og foreløpig bare antakelser. Kilde: Professor Mikael Heimann, faglig leder ved Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri.