Det er ikke vanlig at utenforstående personer blir tatt med i de offisielle referatene fra politiske forhandlinger. I hvert fall ikke slike protokoller som skal ligge arkivert til evig tid, dypt nede i Riksarkivets magasiner.

Men BTs Olav Garvik (bildet) var til stor bekymring for forhandlerne som satt sammen tre uker på Voksenåsen i Oslo høsten 1997. Garvik satt for det meste i redaksjonen hjemme i Bergen, men kunne gi BTs lesere stadige drypp fra forhandlingene. Til irritasjon for politikerne.

Ifølge de nå avgraderte dokumentene var særlig Venstre-delegasjonen overrasket.

– Det som står i BT har et element av sannhet, sa Odd Einar Dørum.

– Og slikt bør ikke skje, la han til.

Lars Sponheim uttalte på et tidspunkt at han var sjokkert over hvor mye pressen – dermed Garvik/BT – visste.

Også KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland var bekymret. Hun likte ikke at det kom delvis korrekte opplysninger i BT mens forhandlingene pågikk.

Sp-leder Anne Enger Lahnstein var lei seg. Det som sto (i BT) forsterket det generelle inntrykket av henne, sa hun.

Krangel og offentliggjøring

Særlig to lekkasjer skapte bekymring og irritasjon. Det ene gjaldt den åpenbart dårlige tonen mellom Venstre (les: Sponheim) og Senterpartiet (les: Anne Enger Lahnstein) i begynnelsen av forhandlingene. Olav Garvik kunne gi saftige referat fra deres sammenstøt.

Det andre gjaldt offentliggjøringen av den ferdige erklæringen, som skulle danne grunnlag for Sentrumsregjeringen.

Garvik hadde fått snusen i at dokumentet skulle legges frem søndag 12. oktober, kl. 17.00. Da dette ble kjent blant forhandlingsdeltakerne, oppsto det tilnærmet panikk.

Jon Lilletun (KrF) mente dette var så alvorlig at presentasjonen måtte utsettes. Han var blitt oppringt av Ingmar Ljones, ordfører i Bergen, som spurte om statsrådsnavn. Slik ble det; erklæringen ble i stedet lagt frem på en pressekonferanse tirsdag 14. oktober 1997.