STADIG OFTERE balanserer Hordaland på kapasitetsgrensen i strømnettet. For befolkning og næringsliv i Bergens-området haster det å få på plass overføringsledningen mellom Sima og Samnanger. Bergens Tidendes lederartikkel 13. januar og såkalte «faktasjekk» lørdag 16. januar bommer derfor grovt og må kommenteres.

Bakgrunnen for forvirringen til Bergens Tidende om behovet for Sima-Samnanger synes å være to rapporter bestilt av Den norske Turistforening, og et notat på fire sider skrevet til Johan Fr. Odfjell. Ifølge de som har skrevet rapportene, er gjennomsnittsforbruket av strøm i Hordaland håndterbart.

Vi som arbeider med kraftforsyning hver dag, må imidlertid bygge opp et system som er robust nok til å håndtere feil også på kalde dager med ekstra høyt strømforbruk. På slike dager nærmer forbruket i Bergensområdet seg nå 2000 MW, noe som er nær en dobling av forbruksnivået de siste 20 år. Statnett kan ikke i vår langsiktige planlegging ta for gitt at all utvikling i Bergensregionen skal stanse helt. Våre prognoser viser at veksten vil fortsette.

Sikker forsyning av strøm På samme måte som en bro må bygges for å tåle den maksimale belastningen den kan bli utsatt for, må vi bygge strømnettet for perioder med maksimal belastning. En bro kan ikke dimensjoneres med utgangspunkt i den gjennomsnittlige vektbelastningen. Vi som bygger og driver kraftforsyningen, må tenke på samme måte.

I dag har vi to ledninger som overfører strøm til Bergens-området. En av disse to kan alene bare overføre 800 MW. Dersom det oppstår en feil på denne ene ledningen, vil det oppstå et underskudd i området. Da må deler av forbruket kobles ut – ikke noen få minutter, men inntil ledningen er reparert. En feilhendelse i seg selv kan også føre til utkobling av alt forbruk i regionen, fordi spenning og frekvens i en feilsituasjon kommer utenfor sine toleranseverdier. Det skjedde sist i 2004, og i perioden etterpå har det vært flere nesten-hendelser av samme karakter.

Statistikken er også tydelig. Tallene viser at i 1990 nådde det maksimale forbruket 1070 MW. Det maksimale forbruket nå i januar var 1812 MW. Trenden har med andre ord vært økende, ikke avtakende, også de siste årene. Både BT og de som på oppdrag har skrevet rapportene, burde derfor ha tatt en runde til og justert analysene i forhold til virkeligheten. Kartet må tilpasses terrenget, ikke motsatt.

BT som kraftekspert? Bergens Tidende gjør i sin såkalte «Faktasjekk.no» lørdag et nummer av at de har funnet et tidspunkt der de to ledningene inn mot Bergen ble drevet med tilstrekkelig lav kapasitet til at den ene kunne ta over også for den andre om det hadde oppstått en feil. Og slik er det faktisk de fleste av årets timer. Men jeg kan med letthet finne andre timer i denne perioden da det ikke var slik. Det var for eksempel tilfelle den 11. januar klokken 08:30, ifølge loggen på vår Landssentral. Da ble det overført 871 MW, mens grensen er satt til 850 MW for å unngå fare for spenningskollaps. Et viktig poeng er at det stadig oftere oppstår slike situasjoner.

Dette området har derfor stadig oftere en lavere sikkerhet for strømlevering enn i resten av landet, bortsett fra Midt-Norge. Antall timer vi driver nettet med redusert sikkerhet inn mot Bergen har økt fra 100 i 2005, til 600 i 2008. I ukerapporten til Statnetts Landssentral het det følgende om dette etter den første uken i år: «Tidvis fullast/overlast inn mot Bergen (snitt Modalen-Evanger+Mauranger-Samnanger). Generatorrevisjoner avlyst, alle RK-bud opp aktivert (vi har altså vært nødt til å gi beskjed om at all produksjon i området måtte utnyttes, min kommentar)».

Dette er ikke «kraftsosialisme», BT. Det er fakta.

Det er likevel ingen krisesituasjon vi beskriver. Hadde det vært det, hadde vi jo vært for sent ute, ettersom ledningen Sima – Samnanger ikke kan være i drift før om flere år.

Når det stadig oftere er slik at vi har en så høy kapasitetsutnyttelse at vi for å håndtere feil må være forberedt på å tvangsutkoble forbruk, primært innen industri og næringsliv, har jeg valgt å bruke et uttrykk som «rødglødende» for å beskrive at vi i perioder faktisk passerer grensen for hva vi vurderer som forsvarlig.

Industri— og næringsutvikling

Lærdommen fra Midt-Norge er entydig: Industriutvikling krever tilgang på energi. Og industri – innen olje og gass eller andre sektorer – må få tilgang på energi uten at det svekker sikkerheten for levering til andre forbrukere.

Med mindre Hordaland for all fremtid er «ferdigutviklet» når det gjelder industriarbeidsplasser, vil fremtidig forbruk i næringslivet ytterligere øke behovet for en ny kraftledning.

Ledende fagmiljøer Vi i Statnett har fått en oppgave av samfunnet. Den handler ikke om å tjene penger, men om å sikre strømforsyningen til folk og næringsliv. Det skal vi gjøre på en måte som er rasjonell og tuftet på samfunnsøkonomi. NVE har et myndighetsansvar, og BKK har et ansvar for at kraftnettet er tilstrekkelig bygget ut regionalt. Dette er de ledende fagmiljøene i Norge for å vurdere behovet for nye linjer. Både Statnett, NVE og BKK mener at Sima-Samnanger-utbyggingen er viktig for sikker forsyning av strøm til Bergensområdet. Og her har jeg av plasshensyn ikke nevnt behovet for overføringskapasitet i tilknytning til utbygging av ny fornybar energi, situasjonen i år med sviktende nedbør etc.

Vi forstår Bergens Tidendes forpliktelse til å formidle ulike argumenter i en sak som har skapt et stort engasjement i Hordaland. Det er også helt naturlig at konklusjoner fra andre fagmiljøer enn Statnett, NVE og BKK gis plass i dekningen av Sima-Samnanger. Vi tror heller ikke at vi er ufeilbarlige.

Men vi synes det er underlig at Bergens Tidende velger å avvise vurderingene til både Statnett, NVE og BKK om situasjonen i Bergens-området, og i stedet tro på rapporter bestilt av en aktør med en klar interesse i saken.