Sløvåg i Gulen, Mongstad eller Kollsnes i Øygarden.

BKK har blinket ut disse tre stedene som aktuelle for bygging av gasskraftverket.

Går det som den tradisjonsrike vannkraft-utbyggeren håper, vil selskapets gasskraftverk stå ferdig i 2010/11. I går sendte BKK melding til NVE om oppstart av prosjektet.

Det er den «anstrengte» kraftsituasjonen i regionen som har fått BKK til å gå for gasskraft.

– Statnett har utpekt BKK-området som det neste store kritiske området i landet, etter Midt-Norge, sier konsernsjef Atle Neteland til BT.

Staten må betale

Kraftselskapet vurderer et gasskraftverk på størrelse med det som er under bygging på Kårstø i Rogaland. Det betyr en kraftproduksjon på 3 TWh, med rensing av CO2.

Et gasskraftverk uten rensing av klimagassen CO2 er anslått til to milliarder kroner. Skal utslippene av klimagassen renses, stiger prisen med én milliard.

– Hvem skal betale den regningen?

– Vi ser ingen muligheter til å bygge gasskraftverk med CO2-rensing hvis ikke staten trer støttende til, sier konsernsjef Neteland til BT. Han understreker at BKK ønsker det mest miljøvennlige og nesten utslippsfrie gasskraft-alternativet.

Regjeringen har alt lagt penger i potten til CO2-rensing på Kårstø. At de rød-grønne i Soria Moria-erklæringen sier nei til flere gasskraftverk enn de som alt har fått konsesjon, kommenterer styreleder Martin Smith-Sivertsen slik:

– Det er statens oppgave å finne løsninger på kraftsituasjonen.

Til Nordsjøen

BKK begrunner gasskraftplanene med økt behov for kraft i olje— og gassindustrien. Mye av strømmen skal brukes til elektrifisering av offshoreinstallasjonene.

– Et gasskraftverk på land er bedre for miljøet enn de langt mer forurensende gassturbinene som i dag står på feltene i Nordsjøen, sier prosjektleder Thor Andrè Berg.

BKK vil nå utrede lokaliseringssted for anlegget.

– Forbruket øker mest på Kollsnes, Sløvågs beliggenhet nær Mongstad gjør det stedet også aktuelt. Utbygging på Mongstad gjøre at dette området kan bli et fremtidig CO2-knutepunkt på kysten, sier Berg.

Vindkraft monner ikke

Statoil har alt søkt om konsesjon for bygging av gasskraftverk, eller såkalt kraftvarmeverk, på Mongstad. BKK ser for seg en samordning av CO2-håndteringen i en såkalt verdikjede. Den innebærer at innfanget CO2 blir transport ut på sokkelen. Her blir den injisert i geologiske formasjoner og samtidig brukt som trykkstøtte for å utvinne olje i feltenes sluttfase.

BKK-ledelsen mener vindkraft og andre fornybare energikilder ikke er noe seriøst alternativ til gasskraftplanene.

– Prosjekter innen vindkraft, småkraftverk og bioenergi er viktig, og kan muligens dekke økningen i den alminnelige etterspørselen fra husholdninger og bedrifter. Men de kan ikke dekke den sterke forbruksveksten som forventes i olje- og gassvirksomheten, sier Berg og Neteland.

– Det snakkes stadig høyere om atomkraft?

– Kjernekraft er neppe aktuelt i Norge i overskuelig fremtid, fastslår styreleder Martin Smith-Sivertsen.