Enn så lengekan Abel Baldes hver dag ta på seg stråhatten og gummistøvlene, stige opp på Hvite Sky og ri gjennom skogen. Hesten hans — Nube Blanca på spansk - er syv år gammel og Abels trofaste transportmiddel. Men snart er det slutt.

— Vi hadde ikke noe valg, vi måtte selge. Jeg har vært vant til å melke kuene mine hver dag. Det er ganske trist, sier 60-åringen.

De hvite pickupene med firehjulstrekk har tatt over jordveien forbi huset hans. Om Abel rir etter dem, kommer han snart til skiltet som sier at dette er et anleggsområde. Fra utsiktspunktet oppe i åsen kan han se de oransje dumperne og gravemaskinene og høre rumlingen fra steinknuseverket nede ved elven. De okerfargede feltene i alt det grønne blir større og større for hver dag som går. Snart begynner de å bygge dammen.

BKK, som eies av Statkraft, Bergen kommune og elleve andre vestlandskommuner, nøyer seg ikke lenger med å være ett av Norges største kraftselskaper. De har en egen utlandsdivisjon, BKK International, og en forretningsplan som sier at de i fremtiden skal satse langt borte fra Vestlandet: Nigeria, Ghana, Mosambik, Namibia, Guatemala, Nicaragua og Costa Rica står alle på listen over mulige land de skal inn i. Tiden for de store vannkraftprosjektene her hjemme er forbi. Norsk kraftindustri har for lengst reist ut i verden. Kyoto-avtalen gir dem økonomisk hjelp på veien, ved at de kan få lov til å selge klimakvoter. Med statlige SN Power i spissen, er norske kraftselskaper involvert i minst 14 slike kvoteprosjekter i syv ulike land.

Ett av dem er Panama.

— Jeg har hørt at det skal være nordmenn involvert

Verken Abel eller den eldre broren Alonso, som han har drevet gården sammen med, har noen gang hørt om Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap eller BKK. Ikke om Bergen heller, for den del.

Det de vet er at utlendinger skal bygge et stort kraftverk ved elvebredden der de har levd hele livet.

— Jeg har hørt at det skal være nordmenn involvert, sier eldstebror Alonso (75).

MÅ FLYTTE: Familien til Abel Baldes har drevet gård i fem generasjoner. Nå må bonden finne seg annet å gjøre som følge av byggingen av Bajo Frio-kraftverket i Panama, der BKK er en av hovedaktørene.
Tor H vik

Utbyggeren heter Fountain Intertrade Corp, det står på de grønne skiltene som er satt ut rundt anleggsområdet. Bak Fountain Intertrade Corp. skjuler det seg to grupperinger: Et norsk selskap, Agua Imara AS, eier 50,1 prosent av aksjene. Resten kontrolleres av et panamansk bank— og forsikringsselskap, Credicorp Group.

Agua Imara har i sin tur BKK som nest største eier, med 26,4 prosent av aksjene.

Bonden synes han fikk brukbart betalt for de 300 dekarene med jord han måtte selge. Det grønne murhuset med hengekøye, hund og høner utenfor får han beholde. Det er hva som blir igjen til barna og barnebarna som bekymrer ham.

— 100 dollar i dag kan være 90 dollar i morgen. Jeg er redd for å bli lurt, så de står i banken. Jord er tryggere slik.

- Vi bygger uansett

Hadde det ikkevært for Kyoto-avtalen, kunne Baldes-brødrene fortsatt livet sitt som bønder. Slik må papirene som utbyggerne har sendt til FNs klimasekretariat tolkes. De vil ikke bare selge ren vannkraft til folk i Panama - et land med stadig økende behov for kraft. Kraftselskapene sier selv at de er helt avhengige av inntekter fra salg av klimakvoter i tillegg. Kjøper kan være den norske stat.

Logikken er at elektrisiteten fra Bajo Frio-vannkraftverket skal erstatte forurensende kraft fra olje og diesel. Dersom det skjer, bidrar utbyggingen til å få ned de globale utslippene av CO2. Fordi Panama er et fattig land som ikke plikter å kutte sine CO2-utslipp, kan de etter Kyoto-avtalen i stedet få godskrevet sine CO2-kutt i form av utslippssertifikater, eller klimakvoter. Disse kvotene kan de selge for eksempel til den norske regjeringen, som de siste fem årene har brukt to milliarder kroner på papirer fra prosjekter som dette. Slik kan Norge si at vi har sørget for reduksjoner i CO2-utslippene – ikke her hjemme, men i Panama, betalt med norske oljekroner.

TOR HØVIK

Denne logikken har en grunnleggende forutsetning: Det må være kvotepengene som gjør at kraftverket blir bygget. Dersom utbyggingen hadde lønnet seg og blitt gjennomført uansett, bidrar kvotepengene fra Norge ikke til utslippskutt i hele tatt. Tvert imot: Utslippene blir større, på grunn av kvotene som aldri skulle vært utstedt, og som gir rett til å slippe ut klimagasser.

— Vi bygger uansett, sa divisjonssjef Svenn-Erik Rafoss i BKK International da Bergens Tidende ringte ham før jul om prosjektet i Panama. Søknaden om få selge klimakvoter var ennå ikke behandlet i FN-systemet, men gravearbeidene ved elvebredden var alt i gang. Investeringsbeslutningen var tatt, finansieringen av prosjektet i boks.

Styret for FNs grønne utviklingsmekanisme, CDM, har fortsatt ikke tatt stilling til søknaden fra de norske utbyggerne. Så hvordan henger dette sammen?

— Vi gjorde grundige undersøkelser på forhånd. Vi er trygge på at vi oppfyller vilkårene og at vi kommer til å få selge kvoter. Vi kunne ikke tatt investeringsbeslutningen uten den vissheten, sier Kristian Haneberg, økonomidirektør i Agua Imara.

Ikke smertefritt

— Har vi en boom for tiden? Ja, det tror jeg vi har. Prosjektdirektør Mats Pettersson lener seg over bordet. Utenfor kontorvinduene er det mange og tretti varmegrader. Det er februar og sommer i David, Panamas nest største by.

Hett er det også i vannkraftbransjen her ved grensen til Costa Rica. Bare i elvesystemet der Petterssons Fountain Intertrade Corp. bygger ut er det solgt 22 vannkraftskonsesjoner.

Kraftselskaper fra hele verden har strømmet til Panama de siste årene for å bygge ut landets elver, etter at kraftsektoren ble privatisert i 2006. Panama er inne i en sterk økonomisk oppgang, og energiforbruket øker. Det bygges dessuten overføringslinjer til nabolandene som gir et større kraftmarked. Med sine mange elver har Panama et stort potensial. Og ikke minst: Utsiktene til inntekter fra klimakvotesalg lokker.

Smertefri er boomen ikke.

TOR HØVIK

Denne dagen har Pettersson måttet innstille anleggsarbeidet. Indianere fra Ngöbe Buglé-stammen sperrer hovedveien mellom David og hovedstaden på fjerde døgnet. De fleste forsyningene kommer den veien, og det begynner å bli knapt med drivstoff. Indianerne protesterer mot en annen stor vannkraftutbygging, Barro Blanco. Også det et CDM-prosjekt her i Chiriqui-provinsen. Indianerne mener elven er deres, og demonstrerer både mot kraftverket og mot en planlagt gruve i samme område. Protestene er voldsomme, Alta-aksjonen i 1981 blir barnemat i forhold.

— I vårt prosjekt er det ingen konflikter med urbefolkningen. Jeg har inntrykk av at de lokale er glade for å ha oss her, sier prosjektleder Pettersson. Svensken er eneste skandinav i den lille staben som styrer prosjektet fra David, et par timers kjøring fra anleggsområdet.

Ti kraftverk

Sementbilen ligger veltet på siden i den bratte bakken. Vi har kjørt på hullete grusveier gjennom tett, grønn bladskog i en times tid. På andre siden av dalen er arbeidere i gang med å montere en diger rørgate. Sjåføren på det havarerte kjøretøyet er ikke å se.

Bilen tilhører verdens rikeste mann. Vi er et par kilometer ovenfor anleggsområdet der BKK og deres norske partnere bygger ut Bajo Frio-kraftverket. Her oppe er det mexicaneren Carlos Slim som styrer. Slim har toppet Forbes-listen som verdens rikeste mann tre år på rad nå. Kraftverket hans, Baitun, er snart ferdig bygget. Det er kjent for sin rike eier – og for de mange arbeidsulykkene. En arbeider er omkommet, mange er blitt skadet.I alt ti kraftverk skal bygges på rekke og rad i den ca. 70 kilometer lange elven Chiriqui Viejo.

MILLIARD-PROSJEKT: Anleggsarbeidet på Bajo Frio-kraftverket i Panama, der BKK er en av utbyggerne, er i full gang. En rekke politikere i Bergen og eierkommunene vil ha redegjørelse om prosjektet etter gårsdagens BT-reportasje.
TOR HØVIK
TOR HØVIK

Bajo Frio-kraftverket ligger nest nederst. Når det delvis norskeide anlegget står ferdig i 2014, skal det kunne produsere 248 gigawattimer i året. Det er litt mer enn en tredjedel av kapasiteten til Alta-kraftverket.

— Ett eller to kraftverk hadde ikke vært noe problem. Problemet er at det kommer så fryktelig mange. Ingen har sett på den samlede virkningen dette har på økosystemene våre, sier David Samudio. Ingeniøren er med i en gruppe med lokale aktivister som har tatt opp kampen mot kraftgigantene. I alt 18 organisasjoner – alt fra miljøvernere til bondeorganisasjoner og kirkegrupper - har samlet seg i en allianse for å prøve å bremse utbyggingene.

- To brønnpumper er brent opp

— Hva kan jeg gjøre? Jeg er ingen politiker, det er ikke jeg som bestemmer.

Eneida Palma heiser på skuldrene. Regionaldirektøren for ANAM, den nasjonale miljømyndigheten i Panama, synes hun har en vanskelig jobb. Fra kontoret sitt i David leder hun arbeidet med å passe på at naturen ikke lider overlast.

— Vi skulle hatt en samlet studie av hvordan disse utbyggingene slår ut. Det har vi ikke. Jeg kan bare prøve å passe på at utbyggerne følger de påleggene de får. Det er krevende nok, sier Palma.

I det siste har hun særlig hatt problemer med en av de andre elvene i provinsen som også er bygd ut. Den har tørket helt inn, direktør Palma mener det henger sammen med kraftutbyggingen lenger oppe. Bønder får ikke vann til avlingene sine, enkelte har også fått problemer med vannforsyningen.

— Men skal vi kreve at vannkraftverket stenger ned? Det vil bety store tap for kraftselskapet. Det er ingen enkel avgjørelse, sier Palma.

En av dem som er sterkt misfornøyd med vannkraftboomen i Chiriqui Viejo, er kvegbonden Ruben Pitty (51). På 500 dekar dyrker han kaffe og bananer og avler frem kjøttfe.

Tor H vik
Tor H vik

Etter at det kom et kraftverk ovenfor gården hans, har vannstanden i brønnen sunket drastisk.

— To brønnpumper er brent opp allerede. Dette er et alvorlig problem for meg, sier bonden.

Den eldre broren hans, Quintin Pitty, er ordfører i distriktet og ser annerledes på saken.

— Her i området er det ingen motstand mot utbyggingen. Folk får arbeid på anlegget, og vi får skatteinntekter i utbyggingsperioden. Fra regjeringen i Panama by får vi jo nesten ingenting, sier Pitty den eldre.

Kvoteinntekter

Den nye skolen i Alto Chiriqui prydes av et stort banner med navnet på utbyggerselskapet. Her har 30 ungdommer fra landsbyen gått i flere måneder for å lære muring, snekring og andre praktiske fag, på Fountain Intertrades regning. Halvparten har fått arbeid på anlegget, håpet er at alle skal få jobb etter hvert. En av dem som venter på en telefon, er 20 år gamle Francesco Morell.

— Jeg tror de kommer til å ringe. Skolen var bra, flere av kompisene mine har fått jobb alt. Det er jo ikke så mye arbeid å få her oppe ellers, sier 20-åringen.

Avtalen med utbyggerne sier også at lokalsamfunnene skal få 20 prosent av inntektene fra salget av klimakvoter.

Ellers er skatteregimet i Panama svært gunstig, sammenlignet med hva BKK og andre kraftselskaper er vant med her hjemme. I Norge betaler kraftselskapene til sammen ca. 60 prosent skatt av inntektene. I Panama er andelen ca. 36 prosent. Det offentlige eierskapet er minimalt.

— Verdiene forsvinner ut av landet. Vi er ikke imot utvikling, Panama er et fattig land. Men elvene og naturen er det eneste vi har. Nå blir det ødelagt for alltid, sier Damaris Sanchez, en av lederne i alliansen som kjemper mot kraftutbyggerne.

Hennes siste håp er at internasjonalt press skal hjelpe miljøvernerne. Arbeidet har gitt visse resultater. I EU har diskusjonene gått om store vannkraftverk skal stenges ute fra EUs handelssystem for klimakvoter. Diskusjonen pågår fortsatt. I EU-kommisjonens nyeste rapport om spørsmålet slås fast at de fleste store vannkraftverkene ville blitt bygget også uten kvoteinntekter, og dermed ikke oppfyller FNs krav.

Direktørene for de norske kraftselskapene som er involvert, er bekymret. De sendte i fjor høst et brev til miljøvernminister Erik Solheim med bønn om hjelp. De skriver at de er ûbekymret for vannkraftens rolle i et klimaperspektivù, og ber Solheim bruke sin "«nternasjonale påvirkningskraft» til å stanse innstramminger i kvotereglene. Blant avsenderne var konsernsjef Atle Neteland i BKK. Avtroppende miljøvernminister Erik Solheim sier han deler bekymringen, men at han ikke har tatt noe initiativ overfor EU.

Danskene er blant dem som ikke vil vente på en endring i EUs eller FNs politikk. De har bestemt seg for ikke lenger å kjøpe kvoter fra store vannkraftprosjekter.

— Vannkraftutbygging er ofte forbundet med stor risiko. Faren for folkeforflytninger og hensynet til urfolks rettigheter og naturmiljø er årsaken til at vi sier nei til å støtte slike prosjekter, sier Kristian Havskov Sørensen, sjefskonsulent i den danske statens team for internasjonale klimaprosjekter.

Drept

Fountain Intertrade Corp.venter nå på det endelige klarsignalet fra FN om at de kan få selge klimakvoter fra Bajo Frio-prosjektet.

Anleggsarbeidet med dammen pågår for fullt.

Problemet med forsyninger av diesel til anleggsmaskinene løste seg dagen etter at Bergens Tidende møtte prosjektledelsen på kontoret i provinshovedstaden David. Da satte regjeringen inn opprørspoliti mot Ngöbe Buglé-indianerne som sperret hovedveien gjennom landet. To demonstranter ble drept, mange flere skadet. Det har siden pågått forhandlinger med urbefolkningen. Partene har ennå ikke kommet til enighet.