SILJE VESTVIK

Fikk du med deg alle episodene av «Hotell i særklasse»? Lyst på et gjensyn med «Østkantfolk» eller gamle BBC-dokumentarer uten å måtte betale for satellitt eller kabel? Snart kan dette ordnes over internett, når Greg Dyke, generaldirektøren for BBC, får gjennomført planene sine.

— BBC har sannsynligvis det beste fjernsynsbiblioteket i verden, sa Dyke under Edinburgh International TV Festival i august.

— Hittil har disse enorme ressursene vært innelåste, utilgjengelige for allmennheten, fordi det ikke har eksistert noe effektiv distribusjonsapparat. Men den digitale revolusjonen og bredbånd er i ferd med å forandre dette. For første gang finnes det en enkel og rimelig måte å gjøre BBCs skattkiste av programmer tilgjengelig for alle, sa generaldirektøren.

Britene eget arkiv

Men så tilhører jo egentlig ikke arkivet BBC. Det er den britiske befolkningen som har finansiert det. I teorien burde de ha rett til å disponere arkivet når og hvor de vil. En av BBCs formålsparagrafer forplikter til og med organisasjonen til å gjøre alle sine programmer tilgjengelige for så mange mennesker som mulig. The BBC Creative Archive, som Dykes prosjekt heter, er det første skrittet i denne retningen.

Dykes tale har ført til store spekulasjoner i Storbritannia. Man har jublet over muligheten til å se og høre alt BBC har produsert av fjernsyn og radio tilbake til henholdsvis 1936 og 1922, i tillegg til dagens program fra åtte tv-kanaler, 10 radiostasjoner og nyheter på 43 språk. Dessverre er ikke dette tilfelle.

Store hull

For det første eksisterer det ikke noe slikt komplett arkiv. Det var ikke før på 60-tallet man hadde mulighet til å ta opp tv-sendinger, og selv da kunne båndene bare redigeres med saks. Ofte ble de brukt om igjen, slik at tidligere opptak ble slettet.

Over 100 episoder av «Doctor Who» og en dokumentar som inneholdt et direkteintervju med Hitlers søster er blant opptakene som har gått tapt. Og verst av alt: Noen brukte rullene med studioopptak fra den historiske månelandingen i 1969 - 22 timers sending over en tidagers periode - til å ta opp hesteveddeløp.

I tillegg er arkivet rett og slett for stort til å bli lagt ut i sin helhet. Per i dag inneholder det 1,5 millioner tv-programmer og 750,000 radioshow.

— Å anta at hele BBCs arkiv kan legges ut på internett er å misforstå dets størrelse, sier Jean Seaton, offisiell historiker for BBC og professor i mediehistorie ved University of Westminster.

— Det ville blitt enormt dyrt. Jeg tviler på at folk er villige til å la 75 prosent av lisensavgiften gå til arkivet i de neste 20 årene, sier hun.

Stoffpakker

I stedet tror hun BBC vil lage «pakker» av forskjellige innholdstyper (tv- og radioklipp, produksjonsnotater, intervjuer med de involverte og annet bakgrunnsmateriale) rundt spesifikke tema. Det dreier seg først og fremst om fakta- og læringsmateriale, men slike pakker vil også konstrueres rundt drama og andre populære programmer. En mengde klipp er allerede lagt ut på internett, men er sortert etter program eller sjanger og er ikke tilgjengelig gjennom en sentral søkemotor.

— Det som ligger på internett i dag, blir ikke benyttet på noen god måte. I fremtiden vil arkivet gjøres mer nyttig for folk flest. Så vil tilbudet utvikles og rette seg etter det folk liker og vil ha, sier Seaton.

Tekniske utfordringer

Teknologien som trengs for å gjennomføre prosjektet er i ferd med å utvikles, men er langt fra ferdig.

— Den fantastiske kombinasjonen er bredbånd sammen med digital-tv i tillegg til evnen til å dele videoklipp på samme måte som musikkfiler blir utvekslet på internett, sa Ashley Highfield, direktør for BBC Nye medier & teknologi, i en tale til Royal Television Society.

For å unngå lang ventetid og store kostnader ved en eller flere sentrale servere, planlegger BBC å bruke såkalt «lovlig» peer-to-peer- eller P2P-teknologi, popularisert av fildelingsprogrammer som Napster og Kazaa. Disse nettverkene bruker medlemmers egne datamaskiner til å lagre og dele filer med hverandre.

Highfield frykter at fildeling og ulovlig kopiering kan få like store konsekvenser for fjernsynet som den har hatt for musikknæringen, dersom bransjen ikke tar selv tar ledelsen.

— Vi må hjelpe publikum å hoppe bukk over alle problemene rundt ulovlig nedlastning som har havarert musikkindustrien, sa Highfield.

Siden i fjor sommer har alle BBCs radiosendinger blitt lagt ut på internett, tilgjengelige i en uke etter sending. Dette har økt lyttertallene til enkelte programmer med 30 prosent.

En liknende interaktiv mediespiller utviklet for fjernsyn er nå på utprøvingsstadiet. På samme måte som radiospilleren vil den kunne laste ned sendinger opptil en uke gamle, og vil også senere benyttes for å få tak materiale fra arkivet.

Tapte inntekter

Det finnes andre finansielle vanskeligheter: Etableringen av arkivet vil sannsynligvis føre til tapte inntekter for betalingskanalen BBC Worldwide. Et annet spørsmål er om personer utenfor Storbritannia må betale for tilgang.

Men det største problemet er opphavsrett. BBC har ikke rettighetene til alle sine programmer, og å finne ut av hvem som har rett til hva er en tilnærmet umulig oppgave. Det tok rundt et år bare å klarere rettighetene til å sende ukegamle radioprogram på internett.

— Vanskelighetene rundt opphavsrett ville likevel hindret BBC i å gjøre hele arkivet tilgjengelig, dersom penger ikke hadde vært noe problem, sier Seaton.

Nettkringkasting her til lands er allerede godt etablert. Både NRK og TV2 tilbyr direkte nett-tv, samt de fleste av sitt egenproduserte materiale på sine nettsider. Tjenesten «Stemmer fra arkivet» byr på nyere og historiske klipp fra NRKs radioarkiv, og vil med tiden kompletteres med video, mye på samme måte som BBCs arkiv vil bli.

Digital fremtid

I sin tale fastslo Dyke at nettarkivet er en del av BBCs fremtid, og innleder en ny fase i utviklingen av digital teknologi.

— Denne fasen vil handle mer om offentlige fremfor private verdier, om gratis-, fremfor betalingstjenester, om å inkludere fremfor å ekskludere. Fremfor alt vil den handle om hvordan offentlige midler kan kombineres med ny digital teknologi for å forandre alle sine liv, sa Dyke.

Når arkivet blir publisert vil han ikke si noe om. Sannsynligvis blir det ikke før etter 2006, da BBCs kringkastingslisens skal fornyes.

Om de får sine liv forandret eller ikke, så vil britene i hvert fall snart få mer valuta for lisenspengene sine. Og vi andre kan nok også dra fordeler av et lånekort i verdens største mediebibliotek.

GJENSYN MED KLASSIKERE: i løpet av et par år kan arkivene i BBC bli lagt ut på nettet og vi kan få gjensyn med John Cleese i «Hotell i særklasse».