12 av de rundt 100 afghanerne som sultestreiker, noen av dem på 18. døgnet, ble i går sendt til Oslo legevakt etter at deres medisinske tilstand åpenbart forverret seg i heten i går formiddag.

Der ble de avvist.

— Vi fikk beskjed om at vi ikke skulle behandles, og at vi måtte sørge for taxi- transport tilbake selv, sier en gråtende Hashim Jafari. Han er selv ikke sultestreikende, men var med til Legevakten som tolk.

— Noen av guttene var så svake at de segnet om i foajeen. Sykepleiere og leger så dette, likevel ble vi nektet hjelp, sier Jafari.

- Ikke blitt avvist

Etter at NRK lot afghanerne komme til orde med kritikk av Oslo legevakt, dukket direktøren, Endre Sandvik, ganske raskt opp i leiren til de sultestreikende.

— Det oppsto en språklig misforståelse på legevakten, og det beklager vi, sier Sandvik.

— Det var meningen at flere av de tolv skulle innlegges på Ullevål sykehus. Det var aldri snakk om å nekte dem behandling, sier han.

Etter en tid med papirarbeid, og siden måling av puls og blodtrykk på mennene som lå på bakken, tok Sandvik en sjefsbeslutning: Han rekvirerte to ambulanser.

Det tok en time og fem minutter før ambulansene kom. Da ble fire av mennene tatt med på båre. Andre ble båret og støttet inn i vendende drosjer.

— Hvordan vil du karakterisere tilstanden til mennene som er blitt sykehusinnlagt?

— Den er forverret de par siste dagene, ikke minst på grunn av heten. Men det er ikke fare for livet til noen av dem når de nå får væskebehandling, sier Sandvik.

- Tomme ord

Zahir Athari, de sultestreikendes talsmann, har vært i møter med Toralv Stoltenberg i Røde Kors, med representanter for både NOAS og for Flyktninghjelpen.

— Det er mange tomme ord, sier Athari.

— Tror du sultestreiken blir avblåst etter at det nå er blitt bestemt, slik FNs høykommissær for flyktninger har anbefalt at det bare er afghanere fra Kabul som foreløpig kan sendes tilbake?

— Nei, det tror jeg ikke. Dette er folk som av ulike grunner, sikkerhetsmessige og humanitære, ikke kan vende tilbake til sitt hjemland. Det er derfor de går til dette dramatiske skrittet som en sultestreik selvsagt er. De vil heller dø her enn å dra tilbake, sier Athari.