– Et slikt tiltak vil være uttrykk for at vi har mislykkes i det internasjonale klimaarbeidet. I stedet for å innføre høyere tollsatser mot land USA og Kina, må vi heller jobbe aktivt for å få disse landene med på en forpliktende avtale, sier Stoltenberg til Bergens Tidende.

Han understreker at han ikke kjenner detaljene i forslaget fra den franske presidenten Nicolas Sarkozy. Ifølge BBC har presidenten bedt EU vurdere høyere importavgifter på produkter fra land som ikke vil ratifisere Kyoto-protokollen. Det vil i første rekke ramme USA.

Statsministeren opplyste på en pressekonferanse på Frammuseet i går at også han reiser til FNs klimatoppmøte på Bali i begynnelsen av desember. Stoltenberg drar dermed i spissen for en tung norsk delegasjon til Bali, der også finansminister Kristin Halvorsen og utviklings— og miljøvernminister Erik Solheim også deltar.

Skritt på veien

Regjerings-trekløveret orienterte i går pressen om de norske forhandlingsposisjonene før Bali-møtet som starter 3. desember. FN-toppmøtet samler regjeringsmedlemmer fra hele verden. Her er målet å bli enige om et felles mandat og en kjøreplan som kan lede frem til en ny internasjonal klimaavtale for årene etter 2012, da Kyoto-perioden utløper.

Både Stoltenberg og Erik Solheim understreker at Bali-møtet bare er det første «seige» skrittet på veien mot en ny avtale, som etter planen skal undertegnes i København høsten 2009.

Regjeringsmedlemmene hadde lite å melde om nye norske utspill i forkant av klimatoppmøtet på den indonesiske ferieøyen.

– Klimaendringene skjer raskere enn vi tidligere har trodd, og tidsfristene for handling er kortere enn vi hadde håpet. Vi må derfor ha som mål å få til en ambisiøs avtale frem mot København-møtet om to år. De tallfestede utslippsreduksjonene må være på minst 50 prosent, kanskje 80 prosent, frem mot 2050, sier Stoltenberg.

USA isolert

Statsministeren ser lys i klimamørket etter at Australias nye statsminister Kevin Rudd har kunngjort at landet snur i klimapolitikken. Den nye Labour-regjeringen «down under» vil nå påta seg Kyoto-forpliktelser. Dermed er USA isolert, og det eneste av industrilandene som ikke har godkjent avtalen.

– Det er gledelig at Australia har gått fra å være en sinke til å bli en pådriver for en sterk klimaavtale, sier Stoltenberg. Den norske regjeringen vil også ha store utslippsland som Kina, India, Brasil og Russland til forhandlingsbordet.

Statsråd Erik Solheim mener også å se flere løfterike utviklingstrekk i både USA og Kina.

Til miljøvernorganisasjonenes store skuffelse, hadde SV-statsråden i går ingen konkrete løfter om milliarder til vern av regnskog i utviklingsland.

Penger til regnskog

Stans i avskogingen regnes som et av de mest effektive klimatiltakene på kort sikt. Årsaken er at denne vegetasjonen binder enorme mengder av klimagassen CO2. Prislappen for å stanse denne flathogsten i tropiske områder er anslått til 60 milliarder kroner årlig. Opposisjonspartiene H, KrF og V krever at Norge legger tre milliarder i potten til et slikt fond hvis det skal bli klimaforlik på Stortinget.

Både Solheim og Stoltenberg lover at det kommer betydelige norske bidrag til bevaring av regnskog, men vil foreløpig ikke konkretisere hvor mye de vil punge med ut med «av hensyn til forhandlingsopplegget».

  • Er straffetoll riktig vei å gå? Si din mening i kommentarfeltet under.
På Frammuseet i går avviste statsminister Jens Stoltenberg at Norge vil gå inn for verstingene i klimaspørsmål.
Holm, Morten