Til tross for at hun, ifølge seg selv, er «haugende gammel», hadde ikke Kari Traa noen kongepokal i medaljesamlingen sin. I sitt aller siste renn i sin aktive karriere, NM på hjemmebane, fylte hun det hullet også.

– Det var kjekt å få den, det var jo bare den som manglet! stråler Kari med en skinnende blank pokal i hånden, nypusset av en av hennes yngste fans.

Tror på Ingrid

NM i kulekjøring i Myrkdalen ble en verdig avslutning på en lang og innholdsrik karriere. Kari var best i kvalifiseringsrunde, og dermed hun sto sist igjen på toppen i finalen.

Jubelen var stor da hun suste over målstreken, slått på tid av Ingrid Berntsen, men med hopp og stil som holdt til gull.

– Jeg kjørte helt greit, synes Kari selv.

Hun valgte å ta 360 kryss og baklengs kryss som hopp, og ikke gamble på noe spektakulært.

– Det tar litt lengre tid å kjøre inn de vanskeligere hoppene. Jeg er blitt så gammel at jeg trenger to dager å trene meg opp på, humrer vossingen.

Likevel var det ingen tvil om hvem som var best. Kari var over et og et halvt poeng foran toer Berntsen, men hun har tro på arvtakeren.

– Ingrid kan bli veldig god. Det som er bra med henne, er at hun er veldig villig til å lære, skryter kuledronningen.

Vil delta i NM

Selv om hun nå avslutter sin aktive karriere, har ikke Kari noen planer om å slutte med all trening.

– Jeg har alltid trent for å bli god, hva skal jeg trene for nå da? Det får vel bli for helsen sin skyld, flirer hun.

Med en kropp som sliter etter mange år som toppidrettsutøver, blir det ikke noen sofagris av Kari Traa.

– Legen har sagt at jeg må holde meg i aktivitet, hvis ikke rakner det. Så jeg har litt press på meg, påpeker hun.

Litt kuler blir det nok også, selv for en som har lagt opp.

– Jeg kommer nok alltid til å stille i NM, avslører hun, og legger med det press på dem som kommer etter henne.

Ikke landslagstrener

Mens mange kanskje syntes det var vemodig å se Kari i hennes siste stevne som aktiv, tok Kari selv det med knusende ro.

– Egentlig føles det som en vanlig avslutning på sesongen. Jeg føler meg ikke trist, fastslår hun.

– Det er alltid godt når verdenscupen er ferdig. Da får jeg ro, fred og tid til andre ting, legger hun til.

Samtidig medgir hun at hun kommer til å savne atmosfæren på verdenscuprennene, og hun utelukker ikke at hun en gang vil begynne som trener. Men bare på klubbnivå.

– Jeg skal ikke bli noen landslagstrener, for jeg er lei av å reise, ler kulekjøringspensjonisten.

Martin Eilertsen
Martin Eilertsen