I januar 2000 fikk politiet i Bergen tips om at flere av beboerne ved et asylmottak på Vestlandet hadde oppgitt uriktig identitet til norske myndigheter. Man bestemte seg for å sjekke. Resultatet var oppsiktsvekkende.

— Det bodde totalt 72 personer på mottaket. Vi sendte kopier av 50 fingeravtrykkene til våre kolleger i Nederland. Det viste seg at 19 av de 50 asylsøkerne var registrert i Nederland under en annen identitet, sier visepolitimester Bernt Adler Solberg ved Hordaland politidistrikt.

Treffprosenten hos nederlandsk politi var så høy at politiet valgte å utvide søket. De samme 50 fingeravtrykkene ble sendt videre til tysk, svensk og dansk politi.

— Der fikk vi treff på ytterligere 29. Alle disse var registrert med andre identiteter enn de opererte med i Norge.

Politiet hadde nå avslørt at 48 av de 50 undersøkte asylsøkerne hadde operert med falsk identitet. En sjekk i det norske arkivet viste at de to siste heller ikke hadde rent mel i posen.

De hadde faktisk hadde oppgitt to forskjellige navn til norske myndigheter.

— Denne aksjonen var en tankevekker for oss. Når så mange opererer med falsk identitet betyr det at vi behandler saker på fiktivt grunnlag, sier Solberg.

Beboerne på asylmottaket var hovedsakelig fra Irak. De ble straffet med forelegg på 10.000 kroner for å ha avgitt falsk forklaring.

Ved Kriminalpolitisentralen konstaterer man at en stor andel innvandrere bløffer om identiteten. Norsk politi må legge ned store ressurser på å finne ut hvem asylsøkerne faktisk er.

— Tallet varierer noe, men per dags er cirka 85 prosent av alle asylsøkere uten reisedokumenter når de melder seg for politiet. Dermed er det vår oppgave å finne ut om de faktisk er hva de utgir seg for, sier politiavdelingssjef Sivert Rannem ved Utlendingsavdelingen i Kripos.

Den mest effektive måten å sjekke en asylsøkers identitet er å kontrollere vedkommendes fingeravtrykk opp mot registre i andre europeiske land.

— I fjor la vi inn 11.828 avtrykk i vårt register. Av disse fikk vi treff på 2574. Det vil si at en knapp fjerdedel hadde vært inn om andre land før de søkte asyl i Norge.

Kontrollen avslørte at 1105 personer hadde oppgitt en annen identitet i Norge enn i det forrige landet de avga fingeravtrykk.

— Totalt 145 hadde også oppgitt to ulike nasjonaliteter, sier Rannem.

Hussein Mohamud Adan er dermed ikke den eneste som har operert med flere identiteter. Hans utnyttelse av trygdesystemene både i Norge og Danmark er imidlertid den første saken i sitt slag for Rikstrygdeverket.

— Tilfellet er enestående i den forstand at det ble avslørt. Vi har ikke vært borti tilsvarende saker tidligere, så vidt jeg kjenner til, sier Magne Fladby, seksjonssjef i Rikstrygdeverket og ansvarlig for arbeidet mot trygdemisbruk.

Han ser ikke bort fra at flere enn Adan har gjort det samme.

— Vi har ingen grunn til å tro at tilfellet er enestående, i og med at det har vist seg å være mulig å gjennomføre en slik svindel. Men vi tror ikke dette er et spesielt omfattende problem, sier Fladby.

Det siste året har Rikstrygdeverket skjerpet kontrollen av utenlandske papirer, det være seg vigselsattester, fødselsattester eller andre identifikasjonspapirer.

— Barn og ektefeller i utlandet kan gi grunnlag for tillegg, for eksempel ved uførepensjon. Derfor samarbeider vi både med andre lands trygdemyndigheter og med Utenriksdepartementet og norske ambassader og konsulater for å sjekke om slike papirer er ekte, sier Fladby.

Rikstrygdeverket opplever ikke at asylsøkere eller innvandrere er en gruppe de har spesielt mye problemer med.

— Ingen ting tyder på det. Poenget er at vi ser faren for misbruk, og at vi derfor vil ha kontroll, sier Fladby.