— I forrige uke tok jeg en fyr som hevdet han var fra Hellas. Han sto ved skranken og krevde å få gå på flyet. Det var ingenting i veien med passet hans.

— Men det nektet du ham?

— Ja, jeg har jo plukket opp noen triks etter hvert. Like før han skulle gå om bord begynte jeg å snakke gresk til ham, og det var jo, ja, gresk for ham. Dermed var han avslørt.

Bangkok International Airport en sen torsdag kveld. Ved innsjekkingsskranke 14 står en skallet danske med slips. En tvers igjennom trivelig mann, synes vi. Hjelpsom og på alle måter hyggelig.

Men det er ikke alle som er like positivt innstilt. Flyktningene for eksempel. De skulle nok helst sett at Erik Dennit hadde satt seg på første fly tilbake til København.

Dansken har nemlig et oppdrag som gjør ham særdeles upopulær i enkelte miljøer. Jobben går kort og godt ut på å stoppe innvandre som har planer om å søke asyl i Norden. Dennit skal sørge for at de aldri kommer seg på flyet, men blir værende på motsatt side av kloden. For ham er det knekkende likegyldig hvorfor vedkommende vil søke asyl. Uten gyldig visum kan selv ikke den verste torturhistorie skaffe deg et boardingkort.

— Vi kaller det Upstream Activities. Det er et forsøk på å møte utfordringene så langt ute som mulig. På denne måten sparer vi både tid og penger. Du kan tenke deg kostnadene hvis folk først får bitt seg fast i Norge, sier Terje Sjøvold, seksjonssjef ved Internasjonal politisamarbeidsseksjon i Politidirektoratet.

I 1999 møttes polititopper fra hele Norden på Island. Et av temaene på dagsordenen var forholdene på flyplassen i Bangkok. Thailand hadde utviklet seg til et av de viktigste transittlandene for organisert menneskesmugling. Flyktninger fra hele verden strømmet til ferieparadiset i håp om å kunne snike seg inn bakveien til Europa.

Dermed besluttet Nordisk politi- og tollsamarbeid (PTS) å stasjonere en tjenestemann til på den internasjonale fkyplassen i Bangkok. Nordmenn, svensker og dansker skulle rullere i stillingen.

I mars 2000 var førstemann på plass.

Politiavdelingssjef Sivert Rannem ved Kripos fikk æren av å være Norges første grensevokter i Thailand.

— Shit, utbryter Tall Mbaye.

Han forsøker å sjekker inn baggasjen, men kvinnen bak skranke 12 synes det er noe muffens med det mørkeblå passet. Det virker litt, hva skal en si, falskt.

Derfor vil kvinnen gjerne konferere litt med Erik Dennit før hun slipper den mørkhudede passasjeren om bord på Air France flight 169 til Paris.

Det er imidlertid Mbaye slett ikke interessert i. Han har ingenting imot dansker, men noen passkontroll vil han helst slippe. Mens kvinnen er opptatt med å finne politimannens mobilnummer takker Mbaye for seg og småjogger mot nærmeste exit.

— Jeg fikk ikke være med flyet. Bare tull. Passet mitt er helt fint.

Og Mbayes pass er virkelig «fint». Det ser ut som det har ligget i en forseglet konvolutt fra den dag det ble utstedt.

— Jeg er på vei hjem til Senegal. Skal bare mellomlande i Paris. Har vært på forretningsreise her noen dager.

— Hvor gammel er du?

— Gammel? Eh.

Tall Mbaye blar i passet.

— Nittený Seksti... Nittensekstito! Jeg er født i 1962, sier Tall Mbaye, og ser til sin lettelse at det endelig er en ledig taxi.

— Å mellomlande i Paris er et ganske vanlig triks. Det er flere direkteruter mellom Bangkok og Afrika, men de foretrekker likevel å reise via Europa. Så snart de er ute av flyet søker de politisk asyl.

Erik Dennits arbeidsdager går med på å løpe fra den ene innsjekkingsskranken til den andre. Med lupe og en infrarød lampe avslører han falske pass en masse.

— I mai satte vi ny rekord med 277 saker. Hadde noen blitt tatt med falskt pass i Danmark eller Norge ville de havnet i fengsel. Her sender vi dem bare ut igjen på gaten.

Og flyktningene gir ikke opp. De prøver seg igjen og igjen, kveld etter kveld, med nye billetter, nye pass og nye identiteter. Så lenge de ikke klarer å sjekke inn bagasjen risikerer de ingen straff, men skulle de bli stoppet uten gyldig pass inne i transittområdet er de ille ute. Da har de forbrutt seg mot thailandsk lov, og kan i verste fall havne i det fryktede innvandringsfengselet, Bangkok Immigration Detention Center

Tre hundre meter fra Erik Dennits kontorer ved den svenske ambassaden ligger det man på folkemunne kaller Soi Ali Baba. To kvartaler der barer og butikker driver tospråklig. Thai og arabisk.

Dette er knutepunktet for menneskesmugling. Her er det ingen som sperrer opp øynene hvis du spør hvor det selges pass. Hver uke strømmer afrikanere, kinesere og irakere hit med samme mål, å realisere drømmen om et nytt liv i Vesten. Lokale næringsdrivende har for lengst sett inntektspotensialet i asylturistene. Det kryr av strippeklubber, horehus og diverse reisebyråer.

Det er en næring i vekst, og midt i Soi Ali Baba ligger alle menneskesmugleres Mekka - Grace Hotel.

— I de fleste sakene vi etterforsker dukker det navnet opp, sier Flemming Quist, dansk sambandsmann i Thailand de siste fire årene. Ved Grace er, i følge politimannen, pass blitt en ordinær handelsvare. Rett som det er kommer europeiske turister hit for å spe på reisekassen. Det finnes nok av dem som gladelig vil betale flere tusen dollar for en vaskeekte inngangsbillett til Schengen.

I Bangkok er lille Norge stort. Så attraktivt at enkelte ser muligheter for å tjene gode penger. Den 29. mai ble kinesiske Lu Fengyen arrestert av thailandsk politi. I den 27 år gamle kvinnens leilighet fant etterforskerne nok pass til å sende fire fotballag på jordomseiling.

— Her er et amerikansk og et fransk. Og her har dere alle de norske.

Politikaptein Krissana ved Watpayakrai politistasjon trekker strikken av en tykk, rød bunke. Foran oss på bordet ligger 17 splitter nye og falske norske pass. De er tilsynelatende perfekte. Med både riksvåpen og upåklagelig nynorsk.

— Hun kunne solgt hvert av disse for 60.000 baht (cirka 10.000 kroner red.anm.). Scandinavia is very attractive.

Det er avansert passproduksjon som dette som har fått norske myndigheter til å flytte grensekontrollen rundt halve jordkloden.

Ordningen med sambandsmenn på flyplassen har vært en slik suksess at man nå forsøker det samme i Dubai. En norsk politimann har vært stasjonert der siden mars i år.

— Dubai er viktig for oss fordi det er en transitthavn for flyktninger fra Afrika, spesielt Somalia. Bangkok har lenge vært den mest sentrale flyplassen, men ting har endret seg etter at vi økte innsatsen der. Det blir som å klemme på en majonestube. Innholdet buler bare ut et annet sted, sier Terje Sjøvold

— Har dere noen gang fått kritikk for måten dere opererer på?

— Nei, aldri, sier Sjøvold.

Men det er ikke helt riktig. NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere) har fra starten vært kritisk til såkalt Upstream Activities.

— Konsekvensen er at asylvurderingen nå legges til en politimann eller tilfeldig ansatt i et flyselskap. Man fratar i realiteten flyktninger muligheten til å søke asyl i Norge. Når vurderingen skjer på en flyplass har man mulighet til å avslå alle søknader, samme hvor velbegrunnet den måtte være, sier generalsekretær Morten Tjessem.

Han mener at intensivert passkontroll har motsatt effekt av det politiet ønsker. Man stanser ikke menneskesmuglere, men øker bare inntektsgrunnlaget.

— Resultatet er bare at menneskesmuglerne blir flere og mer kyniske. Bare de med mest penger kommer gjennom nåløyet. Svært mange flyktninger har ikke mulighet til å komme hit med egne papirer. Hjemlandene utsteder verken pass eller utreisetillatelse, og jeg kan garantere at det ikke finnes den ambassade som vil gi dem visum til Norge, hvis de sier at formålet er å søke asyl, sier Tjessem

Ved hovedkontoret til SAS er man også bekymret.

Flyselskapet blir nemlig sittende med regningen hver gang en flyktning med falske pass klarer å lure seg med et fly.

I fjor ble SAS ilagt bøter på drøye to millioner kroner etter å ha tatt med passasjerer uten gyldig visum. Utgiftene til hjemreise og eskorte for flyktninger endte på to og en halv million. ý Ordningen er jo kontroversiell. Kritikerne mener at dette gjør det vanskeligere for folk som trenger asyl. Folk blir stoppet også når vi bare frykter at passet er falskt, sier dokumentkontrollansvarlig i SAS, Thomas Jakobsen.

På Bangkok International Airport er det ikke vanskelig å finne noen som har fått føle akkurat det på kroppen.

Bello Rachidanto kjefter høylytt på de ansatte i Air France. Planen var å reise til Benin via Paris, men den afrikanske kvinnen får ikke lov å sjekke inn.

— De sier jeg er ett minutt for sent ute. Det er helt utrolig. Nå kommer jeg meg ikke hjem. Klokken er 2146, og tidsfristen for innsjekking var riktignok kvart på ti. Men man kan jo lure når man ser alle de europeiske passasjerene som leverer inn bagasjen både fem og ti minutter senere.

ý Slik er det blitt. En kø for dere hvite. Og en for oss svarte, sier Rachidanto.

fakta/nordisk politi i Bangkok

  • Det nordiske politi- og tollsamarbeidet (PTS) besluttet i 1999 å stasjonere en tjenestemann på flyplassen i Bangkok. Det er et engasjement på fire måneder som går på omgang mellom politimenn fra Norge, Sverige og Danmark. Siden oppstarten i mars 2000 har to medarbeidere fra Kripos vært stasjonert i Bangkok.
  • Den nordiske tjenestemannen er en del av det såkalte ICE-teamet (Immigration Compliance and Enforcement), en gruppe på 13 personer fra USA, Canada, Storbritannia, Holland, Australia og New Zealand.
  • Politimennenes hovedoppgave er å drive pass- og dokumentkontroll blant flypassasjerer. Formålet er å begrense illegal innvandring.
  • Per 10. juli i år hadde ICE registrert totalt 5778 saker i sin database.
FOTO: RED IVAR KLEMETSEN