Forsvaret har ikke kontroll på overtidsbruken. Landbrukstilskudd for mange milliarder kroner kontrolleres nesten ikke. Dataprosjekter i milliardklassen kan være bortkastet. Barnevernsinstitusjoner har langt færre fagfolk på jobb enn det regelverket sier. Datasikkerheten i en rekke etater er under enhver kritikk. Og Sivilforsvaret går på sparebluss, både med hensyn til utstyr og mannskap. Det er alvorlig for beredskapen, mener Riksrevisjonen.

Torsdag oversendte riksrevisor Per-Kristian Foss sin årsrapport om departementenes og etatenes styring til Stortinget. Kontroll— og konstitusjonskomiteen skal behandle dokumentet og legge frem sin innstilling. Komiteen har fått en betydelig liste over saker å sette seg inn i.

Dette er noen av de mest alvorlige funnene til Riksrevisjonen:

Mangler alt

Sivilforsvaret er den viktigste, statlige ekstraressursen for nød- og beredskapsetatene. Men Sivilforsvarets evne til å støtte og gjøre jobben sin er begrenset og svak på grunn av manglende bemanning, øvelse, materiell og personlig utstyr. Riskrevisjonene ser alvorlig på saken, og skriver at Justis- og beredskapsdepartementet flere ganger er varslet om tilstanden.

Sivilforsvaret skal ha en stående, operativ styrke på 8.000 personer. Tilgjengelig personell ligger rundt 20 prosent under dette. I 2008 ble det anslått at Sivilforsvaret trengte utstyr for 162 millioner kroner. Seks år senere har de bare fått tilført rundt halvparten, og det finnes ingen oversikt over hvilke nye behov som er oppstått på disse årene.

Milliardslukene

Datainvesteringer er en gjenganger i Riskrevisjonens rapporter. Så også i år, hvor NAVs moderniseringsprosjekt på 3,3 milliarder kroner og Statens Vegvesens førerkortregister, Autosys til over milliarden, får krass kritikk.

NAVs prosjekt ble stoppet, etter at over 720 millioner kroner var svidd av. En revidert versjon av prosjektet er planlagt gjennomført i tre trinn. Riksrevisjonen skriver at penger er gått tapt, men ingen vet hvor mye. Arbeidsminister Robert Eriksson skriver at en slik oversikt ikke er mulig å fremskaffe før det nye prosjektet er ferdig planlagt.

Førerkortregistret Autosys til Statens Vegvesen har kostet hundrevis av millioner kroner, og kan fortsatt bli skrinlagt. Kostnadsrammen er nå beregnet til vel 1 milliard kroner, etter flere overskridelser.

Ubehagelig kontroll

En av de største postene på landbruksbudsjettet er produksjonstilskudd til bøndene. Riksrevisjonen avdekker at kontrollen er svært mangelfull. Det skyldes ikke minst at kommuneansatte rundt omkring i Norge har en drøss hatter på i håndteringen av tilskuddet. Riksrevisjonen skriver også at kommuneansatte føler det som ubehagelig å gjennomføre kontroll av bøndene, fordi det er en nær tilknytning mellom de som kontrollerer og de som kontrolleres.

«Konsekvensen er at det utbetales ca. 9 milliarder kroner årlig, uten at det er godt nok sikret at utbetalingene skjer i henhold til vedtatte rammer og aktuelt regelverk,» mener Riksrevisjonen.

Barnevernet

Ifølge regleverket skal halvparten av de som arbeider i barnevernsinstitusjoner være fagutdannet. Riksrevisjonen avdekker at det ikke er tilfelle. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet kritiseres for ikke å ha fulgt opp kravet. De private institusjonene svikter mest og har ned mot 30 prosent personell med barnevernfaglig eller sosialfaglig kompetanse på jobb.

Kirkens eiendommer

Opplysningsvesenets Fond forvalter kirkens enorme eiendeler og eiendommer. Riskrevisjonen mener det er manglende kontroll med forvaltningen av disse ressursene. Det vises blant annet til at fondet ikke kan bruke av sin formue. Men de selger fast eiendom til underselskaper, som igjen selger eiendommer på det private markedet. Riskrevisjonen mener at reell markedsverdi i tre konkrete eksempler har vært tre ganger høyere enn det underselskapene har betalt fondet. Resultatet er at fondet tappes for verdier. Ifølge Kulturdepartementet har fondet gitt en tilfredsstillende forklaring på disse forholdene.

Overtidsbonanza

Forsvaret gjør seg skyldig i massive brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtidsbruk. Ifølge Riksrevisjonen er det nær 5000 brudd der det ikke foreligger nødvendig avtale om utvidet overtid. Kontrollen viser også nær 500 tilfeller der manglende avtaler om utvidet bruk av overtid ikke er godkjent av Arbeidstilsynet

De tre siste årene utgjør overtidsbruken 1500 årsverk. Dette utgjør anslagsvis 320 millioner kroner per år. Konsekvensene av mangelfull planlegging og styring av ressurser fører til brudd på vernegrensene i arbeidsmiljøloven, der vernet for arbeidstakerne ikke blir ivaretatt, at overtid blir en fast ordning som ikke er i samsvar med intensjonene i loven og driften blir mer kostbar.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide liker det ikke.

«Statsråden er ikke tilfreds med de forholdene som er avdekket på overtidsområdet. Gjeldende vernebestemmelser for arbeidstid i forsvarssektoren og krav i arbeidsmiljøloven skal følges,» opplyser hun til Riksrevisjonen.

Datasikkerhet

Etater som Brønnøysundregistrene, Jernbaneverket, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Forsvaret, Arkivverket og Nasjonalbiblioteket er for dårlig på datasikkerhet. Kritikken som rammer Oljedriektoratet er svært alvorlig. Det gjelder sikkerheten i Diskos, som er en nasjonal lagringsbase for informasjon om lete- og utvinningsdata.

Den inneholder store mengder data som OD har eierskap til. Basen inneholder til dels konfidensiell informasjon, og består hovedsakelig av brønn- og seismikkdata for norsk kontinentalsokkel. Riksrevisjonen ser alvorlig på at OD ikke har fulgt opp sikkerheten i Diskos i tilstrekkelig grad.

Etter Riksrevisjonens oppfatning har OD ikke hatt kontroll på at dataene er tilstrekkelig sikret. Dette medfører risiko for at informasjon kan komme på avveie eller bli misbrukt. Riksrevisjonen vurderer dette som kritisk siden informasjonen er av svært sensitiv og verdifull karakter.