• Vil du kjøpe en bok av meg? spør Anne–Kathrine alle som går forbi. De fleste ser bort. Bort fra en autist og en dikter.

RAGNHILD DAAE GJERTSEN

Våren 1999. Det er en varm ettermiddag på torget på Nesttun. På en av benkene sitter en kvinne med kort hår og fyldig mage. Hun hever stemmen idet jeg går forbi.

— Vil du kjøpe en bok av meg? spør hun. Boken heter «Løvetannhjerte» og koster tredve kroner. Den inneholder dikt av Anne-Kathrine Løkeland og er gitt ut på eget forlag. Jeg kjøper boken, jeg vet ikke helt hvorfor. Hun får tredve kroner, og jeg putter boken i sekken.

— Magen min er stor på grunn av medisinene. Jeg er syk, forteller hun før jeg går.

Våren 2003. Det er en solfylt ettermiddag ved Smålungeren. Bergenserne har så vidt begynt å krype ut av luer og kåper. Noen har tatt plass på grønne benker.

— Vil du kjøpe en bok av meg? kommer det fra en av benkene.

Folk spaserer uforstyrret videre. Jeg drar kjensel på stemmen.

— Den koster femti kroner, sier Anne-Kathrine. Hun myser mot solen og tar et trekk fra sigaretten.

— Jeg har kjøpt bok av deg før. Da kostet den bare tredve, sier jeg.

— Greit, du skal få den for tredve.

Hun begynner å rote rundt i vesken, og mister sigaretten.

— Hvor ble det av den? Hvor ble det av den? Anne-Kathrine får fisket den tente sigaretten ut av vesken og flirer litt flaut. Så snakker hun som en foss, smiler, spør og graver. Jeg må gå til bussen og hun vinker.

Noen uker senere treffer jeg Anne-Kathrine igjen.

Hun er nedfor og taus. Hun orker ikke å snakke.

Hodet henger. Hun er lei av alt. Av Solli, Sandviken, Valen, Haukeland og alle de andre institusjonene hun har vært innom. Nå bor hun på Os, men vil flytte, aller helst tilbake til England, for der har hun bodd før, Os er ikke et blivende sted, ingenting er bra der.

— Bortsett fra drosjesjåførene. De er alle tiders. Det kan du skrive, sier hun.

Hun løfter hodet. De gule fingrene fisker frem en røyk og en lighter. Hun tar et trekk og lysner litt til. Begynner å fortelle om skolen.

— Jeg har gått 14 år på vanlig skole. Det er helt utrolig med tanke på hvor hjelpeløs jeg har vært, sier 52-åringen.

Anne-Kathrine har vært elev på Slettebakken, Landås, Ulriken og Langhaugen, senere på Statens Kunstakademi og på Os gymnas.

— Jeg ble immatrikulert ved Universitetet i Bergen i 1989, forteller hun.

— Det må man kunne si er strålende, sant?

Anne-Kathrines mor, Martha, gjorde en heroisk innsats for sin autistiske datter.

— Martha var fra en svært akademisk familie og mente at utdanning var veldig viktig. Da Anne-Kathrine fikk problemer på skolen engasjerte hun seg voldsomt for at undervisningen skulle tilpasses datteren. Hun kjempet hardt for at Anne-Kathrine skulle få ta artium, forteller Inger Falch, en venninne av Anne-Kathrines mor.

Martha Løkeland ordnet også opphold på ulike institusjoner i inn- og utland for sin datter.

Hun ble dessuten leder i foreningen Mental Barnehjelp. Utdanning var hele tiden det sentrale for henne.

— Utdannelse gir selvfølelse og selvsikkerhet. Det var det min mor også mente. Men nå er hun død. Hun er ikke med meg lenger, sier Anne-Kathrine trist.

I 1990 døde Martha Løkeland av kreft. Anne-Kathrine henger med hodet igjen og blir stille. Hun vil så gjerne bli respektert, men opplever ofte at folk stirrer på henne.

— Da føler jeg meg uvel. Jeg blir ofte nedvurdert, sier hun.

Anne-Kathrine vil aller helst bare bli behandlet som et alminnelig menneske, hun vil bli respektert.

— Folk må ikke være så overlegne, synes hun.

— Nei, men du vet, folk har jo sine fordommer…

— Det går ikke an, avbryter Anne-Kathrine. Hun blir opprørt og stirrer hardt på meg.

— Det er om å gjøre å rive ned fordommene, sier hun.

Siden 1993 har hun vært mye i sentrum, på Nesttun og på Os med diktbøkene sine. Hittil har hun solgt mer enn 6.000 eksemplarer av sine fire diktsamlinger utgitt på eget forlag. Og hun begynner å kjenne sine kunder.

— Jeg ser det på klær og på holdning og alt hvem som vil kjøpe. Sånn som han der, han vil ikke kjøpe, sier hun og peker.

En høy mann i dress med grålig hår haster forbi.

Hun ler.

— Nei, det er mest AKP-ml'ere og studenter som kjøper av meg. Anne-Kathrine har et klart mål med å selge bøkene sine.

— Jeg vil spre et budskap om autisme. Jeg vil holde meg i form åndelig og fysisk og så vil jeg tjene til livets opphold, forteller hun.

Hun tar opp lommeboken og teller. 34 kroner.

— Det var ikke mye, sukker hun.

Litt nedfor igjen. Det går opp og ned. Spesielt i dag er tankene tunge.

— Jeg er deprimert. Jeg lurer på om jeg skal være autist for alltid.

fakta/autisme

  • Autisme er en alvorlig psykisk forstyrrelse som forstyrrer språkutviklingen og hemmer kontaktevnen.
  • Autisme kan utvikles tidlig i barnealderen eller opptrer som et ledd i schizofreni.
  • En organisk hjerneskade regnes som grunnleggende, men årsakene er fortsatt i stor utstrekning ukjente.
  • I Norge finnes det vel 2.000 barn, unge og voksne med autisme.
  • Forekomsten er 20 per 10 000 innbyggere og er hyppigst hos gutter.

fakta/symptomer og kjennetegn

  • Nesten halvparten mangler talespråk, mens andre har et nærmest normalt språk.
  • Gjensidig kommunikasjon er vanskelig for de aller fleste.
  • Mange henvender seg sjelden til andre mennesker og gir ofte dårlig blikkontakt. Andre igjen stirrer gjerne granskende inn i ansiktet fra kloss hold.
  • Noen har et veldig aktivitetsnivå, andre er passive eller fjerne.

Kilder: Autismeforeningen i Norge, Kunnskapsforlagets medisinske leksikon, Tiden medisinsk leksikon.

fakta/Anne-Kathrines utgitte diktsamlinger

  • Musling i ditt hus (1971, Aschehoug)
  • Forsvarsløs (1977, Aschehoug)
  • Løvetann (1993, eget forlag)
  • Langs en strand (1995, eget forlag)
  • Farge og klang (1998, eget forlag)
  • Stjerneløv (2000, eget forlag)
HASTER FORBI: 51 år gamle Anne-Kathrine er autist og forsøker å selge sine egne diktbøker i sentrum. – Jeg har opplevd mye fordommer, forteller hun.<p/>FOTO: VEGARD VALDE