• Hadde jeg visst da det jeg vet om selskapet nå, hadde de iallfall ikke fått mine penger, sier August Hauge (72). Han lånte God Invest fire millioner kroner for halvannet år siden.

I dag sitter 72-åringen på kjøkkenet hjemme på Kvamsøy. Blant møblene han har snekret selv. På gården han har bodd på hele livet, og knapt har vært borte fra i mer enn et par timer av gangen.

— Jeg satset hele livsverket mitt, sier han.

I 55 år har ungkaren arbeidet på den 90 mål store gården ute i havgapet.

Og siden han nærmest ikke bruker penger, har han klart å legge til side en hel del. Faktisk så mye som fire millioner kroner. De pengene frykter han er tapt.

Fryktet for pengene

Hauge glemmer aldri 23. januar 2002. Da fikk han en brosjyre fra God Invest i posten.

Brosjyren fortalte litt om det kristne investeringsselskapet. Og at ti prosent av overskuddet skulle gå til evangeliserende arbeid. Men best av alt: Dersom Hauge lånte dem fire millioner kroner i fem år, ville han få 12,5 prosent rente. Mye bedre enn han kunne få noe annet sted.

— Jeg ble fristet. Jeg fikk en konkret lovnad om rente. Og så var det den kristne profilen. Den virket betryggende, jeg kunne ikke tro at noen ville lure meg.

Men det mener Hauge han er blitt. Det var nemlig ingen som fortalte ham at han kunne tape pengene. Og ingen som fortalte ham at God Invest allerede var i en vanskelig økonomisk situasjon.

— Det tilspisset seg den samme sommeren. Da kom regnskapet. Jeg forsto ikke så mye av det. Men jeg skjønte jo at dette gikk i minus.

Regnskapet viste et underskudd på 14,2 millioner kroner, og God Invest varslet at de trengte mer kapital.

Derfor ringte Hauge styreformann Agnar Dag Ulstein.

— Jeg spurte ham om pengene mine sto trygt. Ja, sa han. Og da jeg ville ha pengene mine, sa han at når de holder avtalen, må jeg også holde den.

Myknet av bønn

Hauge sendte flere brev med krav om å få utbetalt pengene. Og mot slutten av sommeren kom Ulstein på besøk.

— Han fortalte meg at pengene var trygge. Jeg trodde på ham. Mot slutten av samtalen spurte han meg om jeg var kristen. Jeg svarte ja som sant var. Så spurte han om han kunne be for meg og gi meg håndspåleggelse. Jeg har alltid hatt tiltro til slike, og sa han kunne legge bort brevet.

Det stanset ikke med det. Ikke lenge etter begynte bladet Kapital å skrive om God Invest. De skrev at selskapet var nær konkurs, noe Ulstein gjentatte ganger har benektet.

Hauge fikk se noe av det bladet hadde skrevet, og reiste halvannen time til Ulsteinvik for å få svar.

— Det sto en bløtkake på bordet da jeg kom. Det er ikke så ofte jeg kommer til et dekket bord. Jeg myknet.

Hauge sier han spurte Ulstein om det var sikkert at han fikk pengene sine. Svaret var ja. Men da han kom hjem til Kvamsøy, var han ikke like trygg. Og tre dager senere kom et brev i posten. Informasjon til aksjonærene om første kvartal.

— Informasjonen hadde alltid vært positiv tidligere, men nå var tonen en annen. Jeg fikk inntrykk av at det slett ikke sto bra til.

- Jeg er lurt

Noen måneder senere var det generalforsamling i God Invest. Flere av aksjonærene sto frem og krevde granskning i selskapet.

— Jeg fikk tilbud om å konvertere lånet mitt til aksjer. Men jeg syntes ikke noe særlig om det. Jeg fikk en håndfast lovnad om rente, og jeg har jo sett hvordan det er gått med aksjene, sier Hauge.

I sommer ble verdien av aksjekapitalen skrevet ned med 75 prosent. Aksjene sank i verdi fra 12 til 3 øre pr. stykk.

Og i dag vet ikke Hauge om han får noen av pengene tilbake i det hele tatt.

— Jeg har fortsatt håp, men jeg vet ikke hvor mye jeg kan få igjen.

— Hva synes du om det som er skjedd?

— Jeg er lurt. All den dag jeg har å gjøre med et selskap som lover fast rente og god profitt, så er jeg lurt.

— Jeg har levd veldig sparsommelig. Jeg ville se et resultat av livet og legge igjen noe etter meg. Det er det som har drevet meg videre i alle disse årene. Om det renner ut i sanden, føler jeg at livet mitt har vært forgjeves. Da har jeg bøtt buksene mine i 55 år til ingen nytte, sier Hauge.

Pengene har han testamentert til diakonalt arbeid. Hvor mye som nå går dit er det ingen som vet.

- Han klager mye

Hauge har heller ikke fått noen av rentene på innlånet.

— Dette er ikke en spøk. Jeg har lagt alle pengene mine inn i dette.

— Hva tror du selv vil skje?

— Jeg vet ikke. Noen sier alle pengene er borte. Jeg håper de tar feil.

I april i år møtte Hauge God Invest i Sunnmøre tingrett. Saken endte i forlik. I avtalen står det at 72-åringen skal få rentene sine ved nyttår hvert år. I forrige uke gikk fristen advokaten hans hadde satt ut.

Pengene er ikke kommet.

— Vår tolkning er at pengene skulle vært betalt, sier advokat Hans Flø, og legger til at motparten ikke er kommet med et tilbud.

Etter avtalen fikk også Hauge pant i aksjer i Eiendomsutvikling Inter ASA. Etter pantet er hver aksje verdt 14 øre. Aksjene er bokført til ti øre stykket. Avtalen kan også være ulovlig ifølge dekningsloven, i og med at det er pant for eldre gjeld.

SATSET LIVSVERKET: Han har bodd på gården på Kvamsøy hele livet, og knapt vært borte fra hjemmet i mer enn et par timer av gangen. - jeg satset hele livsverket mitt, forteller 72-årigen August Hauge. FOTO: HÅVARD BJELLAND