Det mener Mariya Bikova ved Universitetet i Bergen. Hun har skrevet masteroppgave om norske vertsfamilier.
- Dette er en ganske utbredt praksis blant filippinske au pairer og andre med dårlig råd, sier Bikova.
Flere av formidlingsbyråene oppfordrer til ordningen, og gjelden blir trukket fra lønnen.
- Dette skaper en uheldig maktbalanse helt fra starten. Au pairen kan føle seg forpliktet til å jobbe mer enn det som står beskrevet i kontrakten for å nedbetale gjelden raskere.
Les også: Klarer seg ikke uten au pair
Klarer seg ikke uten au pair
Når au pairen skylder familien penger, blir det også vanskeligere å skifte familie dersom hun ikke trives.
Trekker fra lønnen
Norsk regelverk sier ikke noe om betaling av reisen til og fra Noreg.
- Når vertsfamiliene spør oss hva de skal gjøre, oppfordrer vi dem til å betale hvis de har anledning. For au pairer langt bortefra utgjør flybilletten mye penger, sier Kristina Moreno Lie-Hagen, programkonsulent i Atlantis Utveksling.
Vertsfamiliene og au pairene utformer individuelle betalingsordninger.
Les også: Au pair-ordningen blir misbrukt
Ordningen blir misbrukt
- Noen betaler reisen en eller begge veier, mens andre sier at de kan legge ut. De blir de ofte enige om at pengene skal tilbakebetales ved å trekke fra lønnen, sier Lie-Hagen.
Hun understreker at Atlantis ikke ønsker at noen skal bli gjeldsslaver.
- Au pairene er klar over dette fra begynnelsen av. Hvis man setter seg i et økonomisk uføre, bør man ikke komme, råder Lie-Hagen.
Kirsti Johnson Ness, underdirektør i Utlendingsdirektoratet, sier de ikke har fått tilbakemeldinger om at dette er et problem.
- Får vi det, vil vi se nærmere på det. Men i utgangspunktet er dette en avtale mellom to private parter, som vi ikke har lovgrunnlag til å gjøre noe med.
Vil ha hjelpeorgan
BT har tidligere skrevet at au pair-ordningen ikke fungerer etter hensikten, som er kulturutveksling. Vertsfamiliene ønsker seg en billig hushjelp.
- Hva kan gjøres for å bedre forholdene for au pairene?
- I dag kan hvem som helst starte formidlingsbyrå for au pairer, og det er flere useriøse aktører. Au pairene kunne ha blitt formidlet gjennom det offentlige, foreslår Bikova.
Hun etterlyser også en rådgivningstjeneste, som både au pairer og vertsfamilier kan henvende seg til dersom det oppstår konflikter.
- Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg i slike situasjoner.
- Norge henger etter
Lise Widding Isaksen er førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hun mener norske myndigheter må få øynene opp for at au pair- ordningen er et arbeidsforhold, ikke et kulturfenomen. Norge er en sinke i nordisk sammenheng, mener forskeren.
- Danmark har tatt grep ved å korte ned arbeidstillatelsen til au pairene. Det gjør det mindre fristende for vertsfamiliene å ha au pair over lang tid. Sverige har gjort au pairer mindre attraktivt ved å hvitvaske hushjelparbeid. Men Norge fortsetter å ha en unnvikende holdning, sier Isaksen.
Hun mener LO burde ta grep og sørge for at au pairene får alle arbeidslivets rettigheter på lik linje med andre arbeidstakere i Norge.
- De bør få en arbeidsavtale som gir dem rettigheter, slik at de slipper å komme i en avmaktsposisjon fra dag én.
Har du meninger om eller erfaringer med au pair-ordningen? Diskuter saken her.
