Hvert år koster astmaplager samfunnet ti milliarder kroner. Tallet er basert på utregninger Sosial— og helsedepartementet brukte i 1998, og Nasjonalt folkehelseinstitutts anbefalte kostnadsvurdering av dagens kostnader per astmatiker.

Seksjonsoverlege Frode Gallefoss ved lungeavdelingen ved Sørlandet sykehus har forsket på effekten av å gi astmapasienter opplæring i medisinbruk for å mestre svingninger i sykdommen. De skolerte pasientene slanket samfunnskostnadene med i gjennomsnitt en tredjedel.

— Hvis man forutsetter at en besparelse kunne være lik de funnene vi har gjort, kan man spare tre milliarder på bedre opplæring. Men selv om besparelsen bare skulle være ti prosent, vil beløpet være på en milliard. Det er svært mye penger, poengterer Gallefoss.

Stor nedgang i sykefravær

Tre fjerdedeler av pasientene i studien fikk et bedre liv etter å ha fått opplæring i hvordan de skulle justere medisinbruken etter sykdommens variasjoner. Nesten halvparten ble symptomfrie. Sykefraværet ble redusert med 70 prosent, og fastlegekonsultasjonene like mye.

— Vi har påpekt betydningen av bedre opplæring gjennom mange år, i likhet med internasjonale eksperter og Verdens helseorganisasjon. Men norske myndigheter viser ingen vilje til å ta dette alvorlig. De har hatt muligheter til å støtte pasientopplæringsprogrammet Nasjonal Plan for Astmaskoler gjennom statsbudsjettet og på andre måter. Nå er stiftelsen nedlagt. I andre nordiske land satses det mer på opplæring. Vi ser resultatet også ved at Norge har en høyere dødelighet på grunn av astma enn våre naboland, sier forskeren.

Med i beregningsgrunnlaget for astmamilliardene er både penger som går av familienes egen lommebok, næringsliv og offentlige utgifter med: Sykefravær, alle trygdeutgifter, kommunehelsetjeneste, medisiner sykehusinnleggelser, skattetap og produktivitetstap.

142 milliarder i Europa

Produktivitetstapet skyldes både jobbfravær og svekket effektivitet. Det har vært beregnet at i forhold til en alminnelig arbeidstakers effektivitet, mister ti prosent av astmatikerne en tiendedel av en effektiv arbeidsdag på grunn av sykdommen. Tyve prosent blir fem prosent mindre produktive, mens 70 prosent ikke har produktivitetstap.

Tapte liv og livskvalitet verdsettes også i kroner i mange analyser av kostnader ved sykdom. I astmakostnadene for 1998 ble tallet beregnet til å være ni milliarder, altså tre og en halv gang høyere enn astmakostnadene tallene i grafikken viser. Tilsvarende tall i dag er 35 milliarder. En slik beregning er imidlertid svært usikker.

I Europa er astmakostnadene i dag beregnet til å være 17,7 milliarder euro, eller 142 milliarder norske kroner. Da er tap av livskvalitet og en del av utgiftene i de norske beregningene ikke med.

Foreldre uføretrygdes

En krevende situasjon med et sykt barn kombinert med liten forståelse og dårlig tilrettelegging fra skole og barnehage kan få store konsekvenser, fastslår Norges Astma- og Allergiforbund.

Sykepleier Rose Lyngra i forbundets rådgivningstjeneste beskriver:

— Min generelle erfaring etter mange år i arbeid med disse familiene er at belastningene kan bli så store og hverdagene så strevsomme, at en av foreldrene reduserer arbeidstid eller slutter å jobbe. Mange har ikke råd til dette, og blir til slutt sykemeldte og uføretrygdet, ikke på grunn av sitt syke barn, men på grunn av egen sykdom.

Politisk rådgiver i NAAF, Anne Elisabeth Eriksrud mener at verken politikere eller utøvende helsemyndigheter forstår hvor stort astmaproblemet er, og hvor viktig blant annet forebygging er:

- Trengs krafttak

— Det høye antallet astmatikere fører til alminneliggjøring og avdramatisering av en sykdom som i verste fall fører til død. Nå trengs det reelle krafttak, sier hun, og er oppgitt over Stortingets vedtak om reduksjon i avgiftene for dieselbiler.

— Det vil føre til økt omsetning av dieselbiler, trolig 90 prosent av nybilsalget. Det betyr økt forurensning av partikler som allerede overskrider tillatte verdier, fremholder hun.

Inneklimaet på skoler og i barnehager er et annet område hun mener ikke får reell oppmerksomhet og forståelse:

— Kampen for et godt inneklima er en evig kamp. Den foregår skole for skole, barnehage for barnehage. Lokale aksjoner fører til bedring. Men å få generelle tiltak og generell forståelse for viktigheten av et godt inneklima er vanskelig. Vi har forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, men det er en svakhet at det er skoleeierne selv, altså kommunene, som er kontrollorgan.

Les mer i papirutgaven av BT i dag!