Den andre psykiatriske rapporten har i flere omganger fått kritikk fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK).

På tampen av en lang rettsdag mandag, svarte psykiater Agnar Aspaas på kritikken, skriver Aftenposten.no.

Aspaas gikk grundig gjennom bemerkningene DRK hadde hatt til deres erklæring, og benyttet anledningen til å understreke at Breivik er et særtilfelle innenfor rettspsykiatrien.

— Sprenger grensene

— Vi finner grunn til å understreke at observanden fremstår som et særtilfelle. Den avstumpethet han viser overfor det han har gjort gjør at han skiller seg fra noe de sakkyndige har sett i psykiatrisk praksis tidligere. Han utfordrer grenseoppgangene mellom juss og psykiatri. Særlig med tanke på vrangforestillinger i brytning med politisk ekstremisme, sa Aspaas.

Han mener dessuten at psykiatriens klassifiseringssystem settes på prøve.

— Vi må understreke at diagnosesystemet ikke fanger opp alle trekk hos observanden, og ingen diagnose beskriver fra tanke til handling. Her må vi som psykiatere ha magemål og ikke tro at vi kan forklare all menneskelig atferd.

Etterlyser presisjon

Den andre psykiatriske rapporten har i flere omganger fått kritikk fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). I første omgang ba DRK Tørrissen og Aspaas om tilleggsopplysninger, før de kunne godkjenne rapporten.

Da dette ble fremlagt, var kommisjonens svar at de tok dette til etterretning. Oslo tingrett ba om en presisering på dette, og da trakk DRK frem det de mener er to vesentlige mangler i rapporten fra Tørrisen og Aspaas.

Han besvarte dette i retten i dag. Han mener den rettsmedisinske kommisjon burde ha vært mer presis i sin kritikk:

— Det fremkommer et krav om et presisjonsnivå som var vanskelig å lese ut fra det første brevet. Derfor har vi avgitt en tilleggserklæring, som tas opp i brev tre, som anses for å være upresist og lite tilfredsstillende. Det ville vært riktigere at DRK hadde samme presisjonsnivå i første brev, slik at vi fikk anledning til å svare presist, sier Aspaas.

- Ikke forenelig

DRK har trukket frem det de mener er to vesentlige mangler, skriver Aftenposten.no:

  • Kommisjonen mener at de sakkyndige i altfor liten grad har vurdert uttalelser fra Behring Breiviks mor, både i politiavhør og til det første sakkyndigparet. Kommisjonen mener opplysninger derfra om at Behring Breivik endret atferd fra 2006 er viktig, og at Tørrissen og Aspaas ikke har redegjort for hvorfor de ikke har tatt hensyn til denne informasjonen.
  • DRK mener Tørrissen og Aspaas ikke har tatt nok forbehold om generelle kriterier for personlighetsforstyrrelser er til stede. De mener at psykiaterne ikke har gjort godt nok rede for om symptomene på eventuelle personlighetsforstyrrelser har startet i barne- og ungdomsalderen. Dette ble besvart grundig av Aspaas fra vitneboksen.

— Vi er ikke enig i at mors uttalelser ikke er vektlagt, sa Aspaas.

Han forklarte disse er omtalt og en del av grunnlaget, og at informasjon om tilbaketrekning er referert fra morens avhør og samtalen hun hadde med Husby og Sørheim er referert.

— Det samme er vitnemål fra tre venner og søster. Observanden har selv bekreftet tilbaketrekningen, men vi finner ikke den forenelig med schizofren tilbaketrekning. Vi har vektlagt at i denne tilbaketrekningen har han vært sosial i spillverden. Det er belyst av vitner i retten. Vi har også sett det som viljestyrt, sier Aspaas.

- Ingen diagnose i det hele tatt

Under sin vitneforklaring, sa leder av psykiatrisk gruppe ved DRK, Karl Heinrik Melle, at han ønsket at psykiaterne også vurderte alternative diagnoser enn dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

— Vi var ikke i stand til å lese et slikt spørsmål ut fra brevene fra kommisjonen, men svaret på det, nå som vi er kjent med dette, er at alternativet for oss er at han ikke hadde noen diagnose i det hele tatt.

De er enige i at det har vært en atferdsendring, men de mener det kan forklares med spill, og skjult planlegging.

— Det er ikke det samme som personlighetsendring. Når det gjelder alternativ forklaring på tilbaketrekning, så har vi fulgt hierarkiske prinsippet at vi drøftet de mest alvorlige diagnoser, sier Aspaas.

- Ikke enig i kritikken

Det hierarkiske prinsippet fungerer slik at når psykiaterne har funnet at Breivik oppfyller en diagnose, er det ikke nødvendig å undersøke diagnoser som er mindre alvorlige.

— Vi er også kritisert for å ha sett bort fra at Breivik kan ha nedtonet sin fremstilling. Det er vi heller ikke enig i. Vi har referert til tidligere uttalelser før han begynner å moderere seg, og også fra fengslingsmøtet i februar hvor han fremsto som grandios. Vi har konfrontert ham med dette, og drøftet hvordan det skal forklares, forklarte Aspaas.

— Jeg vil også presisere at vi har tatt stilling til kun ett utsagn fra observanden: Det er beskrivelsene av Knights Templar-nettverket som en slagferdig organisasjon. Han har tonet dette ned, men politiet har ikke verifisert at det eksisterer, og vi har lagt politiets vurdering til grunn, sa Aspaas.

ET SÆRTILFELLE: Anders Behring Breivik fanges ikke opp av diagnosesystemet, mener Agnar Aspaas.