• Brått brøt solskinnet gjennom skydekket. En dør gikk opp og et brudepar steg ut i lyset på Vestfrontplassen. Der og da ble beslutningen tatt: En dag ville også jeg gifte meg i Nidarosdomen...

HALLDIS NERGÅRD, Adresseavisen

-Det var som en åpenbaring, sier Ari Behn om sitt første skjelsettende møte med nasjonalhelligdommen i Trondheim. Nå, fire år etterpå, sitter han sammen med bruden som har sagt ja både til ham og til ønsket om en staselig vielse i middelalderkatedralen.

-Jeg var vel nokså lettbedt. Også jeg har sterke bånd til Domkirken i Trondheim. Særlig etter signingen i 1991. Det var en følelsesutladning uten like...

Prinsesse Märtha Louise ler og strekker seg kjælent etter kjærestens hender. Ingen tvil om at forelskelsen er like sterk og levende som i desember, da de gikk ut og bekreftet forholdet. Paret er i Trondheim for gjennomgå små og store detaljer før bryllupsfesten. Innimellom prøvesmaking av bryllupsmeny og prøvesitting av brudestoler tar de seg tid til et møte med BTs medarbeider. Det skjer i Dronning Mauds gnistrende rosa salong, i Stiftsgårdens andre etasje.

Farger som slår

-Ja, her ser dere altså hvor vi har hentet den ene av de to fargene som inngår i vårt omdiskuterte bryllupsdesign. Den andre har vi lånt fra tårnet på Domkirken: Irrende grønt!

Prinsessen ler igjen og innrømmer åpent at hun ikke forstår hvordan så mange kan mene så mye om to farger. Selv har hun kledd seg i sportslig brunt for anledningen: Tettsittende skinnbukser med en løsere skjortegenser i pepitarutet mønster utenpå. Bruntonene går igjen i slipset til partneren. Han stiller ellers i mørk dress og lyseblå skjorte.

Besøket i kongeboligen er Behns aller første, og han er overveldet over atmosfæren:

— Bygningen er mer enn to hundre år, men den virker ikke gammel i det hele tatt. Hele huset lever og puster. Lydene fra gaten like utenfor betyr også mye. Det merkes at vi befinner oss midt i et travelt bysentrum. Men støyen sjenerer ikke. Det gikk fint å sove her i natt.

-Min familie setter svært stor pris på Stiftsgården og når vi er her sier vi alltid at nå må vi komme snart tilbake, forteller prinsessen. Denne gangen gjør de det også: Om en drøy måned fylles de godt og vel hundre velutstyrte værelsene i Munkegaten 23 med liv og røre som i salig Cecilie Christine Schøllers dager.

Hvem er rikest i byen her?

Fru Schøller var enke etter geheimråd Stie Tønsberg Schøller. Han var en velhavende borger som levde av formuen som ble skapt da hans forfedre kjøpte store jordeiendommer i Trøndelag på 1600-tallet. Stiftsgården ble bygget på 1770-tallet og er Norges største trebygning.

Fru Schøller fikk i følge mytene bygget Stiftsgården for å dupere handelsfamiliene Sommer og Hornemann og stiftsamtmannen Mølmann som fra 1760-årene bygget gedigne trepaleer i byens sentrum. Tradisjonen vil ha det til at det var familienes kvinnelige overhoder som presset frem de gedigne byggverkene i en heftig konkurranse om hvem som kunne vise at de var trønderbyens rikeste. Selv flyttet fru Schøller til København ganske få år etter at hun hadde vunnet striden. I dag er et hotell like ved Stiftsgården oppkalt etter henne.

Uten bryllupsnerver

Bryllupsnerver ser ennå ikke ut til å plage de to. Tilliten til nidarosbiskopen Finn Wagle som skal vie paret er åpenbart upåklagelig:

-Vi er begge svært glade for at Wagle skal vie oss. Han er en veldig flott mann, et varmt og nært menneske som vi allerede har hatt mange lange og gode samtaler med. Vi har diskutert salmer og skriftsteder, liturgi og ulike musikkinnslag, sier prinsessen og virker oppriktig rørt. Også denne dagen har de møtt biskopen og tatt seg tid til en ekstra omvisning inne i kirken. Og som under signingen for 11 år siden, kom sterke følelser i sving. Prinsessen innrømmer at tårene presset på.

-Kirken er så vakker, så ren og enkel sammenlignet med katedralene lenger sør i Europa, men samtidig mektig og magisk. Budskapet i glassmaleriene gjør også inntrykk. Trolig kunne vi ha ruslet rundt i mange dager, og stadig oppdaget noe nytt, sier brudgommen.

Veldig frihetsfølelse

-I går kveld satt vi lenge og spiste middag på en av byens hyggelige restauranter. Ingen pilte av gårde og alarmerte pressen slik vi ofte opplever andre steder i landet. Det gir en veldig frihetsfølelse. Men også pressens representanter ser ut til å være av det mer hensynsfulle slaget her i Midt-Norge. Det betyr mye for oss, sier prinsessen.

-Men mange, også her i byen, er svært kritiske til bryllupet, særlig til pengebruken?

-Det har vi sett. Slik er det bare. Samtidig vet vi at mange kommer til byen for å delta i festen sammen med oss. Vi gleder oss veldig til å møte dem alle og håper at dagen blir en skikkelig folkefest, og en stor og minnerik opplevelse for oss alle sammen enten vi befinner oss innenfor eller utenfor veggene i Stiftsgården, sier prinsesse Märtha Louise.

-Dere har også vært utsatt for andre former for kritikk, noen vil vel helst kalle det mobbing?

-Sikter du til stand-up-bransjen? Nei, denne typen satire må vi tåle, den er egentlig ganske morsom. Så mye som vi er i søkelyset, må vi lære oss å se litt stort på tingene, synes Behn.

-Hadde vi tatt oss nær av slike utspill, hadde vi i alle fall ikke sittet her. Fordi vi hele tiden lever med et sterkt ytre press, tvinges vi til å tro på oss selv og stole på egne vurderinger. Uten et slikt press hadde vi kanskje aldri funnet fram til de trygge rommene inne i oss. Men også vi gjør feil som vi må tåle kritikk for, sier prinsessen som slett ikke viker unna de brysomme spørsmålene.

Grundig og pedagogisk svarer hun på det meste, både om sin nye dobbeltrolle som prinsesse og forretningskvinne, om hvor viktig det er å driste seg til en og annen krangel i et parforhold og om hjemmet hun ønsker å skape for seg og sine.

Ut på landet

— Vi er begge glad i dyr og derfor er vi innstilt på å flytte litt ut på landet, helst til noe usjenert og uten innsyn. Men et liv som gårdbrukere ser vi ikke for oss, sier de to og er visst svært enige om akkurat dette. Drømmeboligen har ennå ikke dukket opp, men begge er sikre på at det vil skje, før eller siden.

— Morgengaven haster det vel litt mer med?

— Den er ordnet, avslører Behn og smiler bredt mot sin tilkommende som kvepper til og sperrer opp øynene.

— Er det virkelig sant? Akkurat der ligger jeg litt etter, innrømmer prinsessen som ennå har 48 dager på seg til å fikse denne svært viktige detaljen før bryllupet 24. mai.

— Kanskje en eventyrbok kunne passe?

— Ja... Prinsessen drar litt på det: - Vi lager uansett vårt eget eventyr hver eneste dag. Det blir til underveis i alt det vi gjør og i møtet med menneskene vi treffer på veien. Vi har vel alle litt av Askeladden i oss, og litt av prinsen og prinsessen og sikkert flere TROLL...

Latteren til den virkelige prinsessen triller gjennom alle salene i hele Stiftsgårdens lengde.

Adresseavisen/Bergens Tidende

Gnistrende rosa lykke i Dronning Mauds salong i Stiftsgården. Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn er overveldet over at så mange kan mene så mye om bryllupsfargene deres.
FOTO: IVAR MØLSKNES