• SV-politikerne er blitt ansvarlige og pragmatiske. Den indre opposisjonen er temmet. Kristin Halvorsen er blitt mester i hersketeknikk.

Dette er valgforskeres og observatørers dom over SVs bratte lærekurve som regjeringsparti. Det er først det siste året, etter sommeren i fjor, at radikale opposisjonelle er blitt disiplinert. De har lært seg til å leve med sine nederlag.

— Gjennom merkelige utspill og underlig opptreden av en del SV-ere ødela partiet sine egne hvetebrødsdager det første halvåret i den rød-grønne regjeringen, sier professor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenliknende politikk.

— Det er ingen tvil om at SV har forandret seg merkbart dette året. Partiledelsen er blitt meget flink i hersketeknikk, og de opposisjonelle har innsett at de har lite å hente ved stadig å stritte imot, mener professor og valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim.

— Å se Heikki Holmås sin forbløffende forvandling fra ung og radikal opposisjonspolitiker til ansvarlig finanspolitiker er noe jeg aldri ville trodd at jeg skulle få oppleve! sier Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle.

«Kunnskapsminister - en vits»

De tre analytikerne mener at SV hittil har bestått prøven som regjeringsparti. Men nederlagene har vært smertefulle dette ene året, både i miljøspørsmål og i utenriks- og forsvarssaker med viktig symbolverdi for SV. På den andre siden har partiet innkassert viktige seire, ikke minst når det gjelder den kraftige barnehagesatsingen.

Todal Jenssen tror likevel at det er kunnskapsminister Øystein Djupedal som må stå til rette for de største skuffelser i SV-velgernes øyne:

— Husk at SV lanserte seg selv som kunnskapspartiet fremfor noe i valgkampen, og så kokte det ned til stort sett bare å dreie seg om barnehagepolitikk. Skole, utdanning og forskning er blitt skadelidende i forhold til barnehagesatsingen. Når han nå innrømmer at han har undervurdert betydningen av å satse på kunnskap, vil de fleste si at dette burde han ha skjønt for lenge siden. Han døpte seg selv til kunnskapsminister, noe som etter manges oppfatning har vist seg å være en vits, sier NTNU-professoren.

Han er overbevist om at den manglende satsing på skole og forskning har vært tyngre å bære for mange SV-folk enn for eksempel Afghanistan-politikken og kjøp av nye transportfly.

- Leder av format

Stanghelle mener derimot at problemene rundt Afghanistan-sakene er de vanskeligste for SV utad, mens striden om klimasakene er mest problematisk internt. I tillegg faller Bjarne Håkon Hanssens flyktning- og integreringspolitikk svært mange SV-ere tungt for brystet.

— Jeg tror ikke at det er noen god stemning i regjeringen. Den sliter med å få frem saker, blant annet fordi klimasaken har krevd mye energi, sier han.

Både Harald Stanghelle, Anders Todal Jenssen og Frank Aarebrot er imponert over Kristin Halvorsens lederskap.

— Hun har i disse vanskelige månedene stått frem som er leder av format. Hun har taklet internt bråk på en imponerende måte. Dette er også Inge Ryans fortjeneste. Som leder av stortingsgruppen har han sin del av æren for at de opposisjonelle der har disiplinert seg veldig. Det er langt på vei Kristin Halvorsens fortjeneste at det for tiden ikke finnes noen venstreopposisjon i Norge. Partiet Grønt er tannløst og usynlig, mener Stanghelle.

Lik Per-Kristian Foss?

Aarebrot fremhever både Kristin Halvorsens stadig sterkere stilling som partileder og hennes rolle som finansminister:

— Det er sannelig ikke lett å se forskjell på Kristin Halvorsen og Per-Kristian Foss som finansminister! Hun er like «ansvarlig» og blir tiljublet av næringslivsfolk som ikke akkurat er SV-sympatisører. I hennes tilfelle har rollen som finansminister vist seg å være Norges mest effektive voksenopplæring, sier Aarebrot.

Selv om utenriks- og sikkerhetspolitikken har fått det til å knake i regjeringens sammenføyninger, kunne det ifølge Frank Aarebrot blitt enda mer uro i SV hvis det ikke hadde vært for Jonas Gahr Støre.

— Det var et genialt grep av Jens Stoltenberg å plukke ut en embetsmannstype som utenriksminister. Det skapte ro i forhold til SV. Tenk bare hva som kunne ha skjedd hvis det i stedet hadde vært en profilert partimann som fikk jobben! sier bergensprofessoren.