Slik går forbundet mot strømmen av arbeidsgivere som slakter regjeringens forslag.

— Skal regjeringen få gjort noe med sykefraværet, må de legge press på LO og NHO, som har stoppet enhver konstruktiv løsning og dialog de siste fem årene, sier Geir Helge Johnsen, leder for Bedriftsforbundet i Hordaland.

LO og NHO bremser

Johnsen aksepterer at arbeidsgiverne må betale en større del av utgiftene med langtidssykefravær, men vil også ha arbeidstakerne til å betale for korttidsfraværet.

— Jeg tror det er nødvendig å belaste arbeidstakerne og. Men avtalepartnerne LO og NHO har til nå stått sammen om å nekte ethvert tiltak som fører til at arbeidstakerne eller arbeidsgiverne må betale mer.

Johnsen ber om at regjeringen plukker frem Sandmann-utvalgets innstilling som kom for seks år siden. Der ble det foreslått omfattende endringer i sykelønnsordningen. Blant annet skulle arbeidstakerne få 80 prosent av full lønn fra første fraværsdag.

Stoltenberg-regjeringen gikk i hemmelige samtaler med NHO og LO vinteren 2001 om ordningen, men lot det hele løpe ut i sanden.

— Siden det var valgkamp dette året, måtte regjeringen trekke seg og «frede» sykelønnsordningen. Resultatet var et halvhjertet «ta det med det gode» og avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) kom på plass høsten 2001.

Nei til fredning

Den avtalen har etter Johnsens mening hatt liten effekt.

— Noen bedrifter har fått ned sykefraværet ved å jobbe mer med helse, miljø og sikkerhet. Men den eneste vesentlige nedgangen i sykefravær kom etter at nye og strammere regler for sykemeldinger ble innført for to år siden.

Johnsen er heller ikke fornøyd med at regjeringen skal ta partene i arbeidslivet med på forhandlinger.

— Skal regjeringen få gjort noe med sykefraværet, må de være voksen nok til å ta ansvar. Partene i arbeidslivet er selvsagte høringsinstanser for kommende lovforslag, men slik makt organisasjonene har tilrevet seg de siste dagene hører ingen steder hjemme i et demokrati som vårt.

Nå øker sykefraværet igjen. Derfor ønsker ikke Johnsen og Bedriftsforbundet en fortsatt fredning av IA-ordningen..

— Det er ingen grunn til at verdens rikeste land skal være befolket av verdens sykeste innbyggere. Tvert imot burde velstand og overflod gjenspeiles i helse og sunnhet. Det er ikke i noens interesse at det er slik. Verken stat, ansatt eller arbeidsgiver tjener på dette, og alle må derfor yte sin skjerv for å få til en fornuftig endring.