— Direkte overganger mellom Arbeiderpartiet og SV har pågått helt siden SV ble etablert i 1973, men direkte overganger av velgere fra Arbeiderpartiet til Fremskrittspartiet har vi først sett i noe omfang på slutten av 90-tallet, sier faglig leder i Opinion, Thore Gard Olaussen.

Nedtur etter 36,9

For Arbeiderpartiet har tiden etter 1998 vært en eneste lang nedtur. Da partiet gikk av etter stortingsvalget i 1997 opplevde partiet en kortvarig oppgang høsten 1998 i takt med stigende renter I september var gjennomsnittlig oppslutning om partiet på de landsdekkende meningsmålingene 42,9 prosent. SV var nede i 6,8, mens Frp hadde 15 prosent.

Med unntak av den umiddelbare begeistringen etter at Stoltenberg-regjeringen tok over vinteren 2000, har alle piler pekt nedover. Bunnmålet kom i mars med et snitt på 17,6 prosent. For Frp og SV har tendensen vært motsatt. Frp har hatt to topper i denne perioden, avløst av en kraftig tilbakegang etter alt partibråket i 2001. SV har hatt en jevnt stigende tendens med en topp i mars på 16,7 prosent.

— I de to siste årene har det vært voldsomme og direkte overganger av velgere fra Arbeiderpartiet til Fremskrittspartiet. Det er et uttrykk for at velgerne er blitt mindre ideologisk orientert. I dag opplever vi til og med direkte overganger mellom Frp og SV, sier Olaussen.

Likner andre partier

— Vi kan ikke lenger snakke om et Ap-grunnfjell. Partiet er blitt mer likt andre partier. De må slåss om velgerne.

Nord-Norge representerer det mest ekstreme eksempelet på velgeroverganger. Der hadde Arbeiderpartiet en dominerende og ideologisk forankret posisjon.

— Når disse bindingene til Arbeiderpartiet brytes, får vi disse voldsomme velgerbevegelsene. I dag er det bare medlemmene i Arbeiderpartiet som er opptatt av at partiet er sosialdemokratisk, sier Olaussen.

Arbeiderpartiet mister velgere i alle lag av befolkningen, men raset er særlig stort blant de høyt utdannede, og blant ungdommen.

— De høyt utdannende velgerne har forsvunnet til SV og Høyre, de unge til SV og Frp. Men partiet mister også svært mange eldre velgere til Frp.

Tapte saker

Når Arbeiderpartiet blir mer som andre partier er det sakene som teller for at oppslutningen skal øke igjen.

— De andre partiene har erobret de sakene som velgerne oppfatter som viktige. Høyre har tatt skolesakene, sammen med SV. Mens Frp har tatt Arbeiderpartiets klassiske vinnersaker som helse, eldre og velferdsordninger.

— Hvordan har lederkonflikten spilt inn i dette bildet?

— De problemene kommer i tillegg og føyer seg inn i rekken av problemer. Det bidrar til bildet av et parti som er famlende. Men vi må heller ikke glemme at Arbeiderpartiet i lange perioder har sittet med regjeringsansvaret. De har tatt ansvar og kan ikke være så tydelige i sakene som Frp og SV, som jo aldri har hatt regjeringsansvar, sier Olaussen.