Dermed er alle sluser åpnet for at utenlandske skip med utenlandsk mannskap kan gå i norsk kysttrafikk.

Den norske sjømann vil bli utradert. Det er over og ut for norske sjøfolk. Jeg flagger ut! sier fraktereder Johan Seines.

Norske kystredere står dermed fritt til å flagge ut til bekvemmelighetsflagg (også kalt åpne registre) som Saint Vincent, Kambodsja, Bolivia, Bahamas og Panama. Sjøfolk fra Kina, Ukraina, Russland eller Filippinene vil bli ansatt — for å jobbe i Norge.

Regjeringens dilemma

I ett år har regjeringen slitt med et voldsomt skipsfartspolitisk dilemma.

***** Hvis utlendingsloven skal praktiseres, må det kreves arbeids- og oppholdstillatelse for hundrevis av sjøfolk som arbeider på rundt 120 utenlandske skip langs norskekysten. Det vil si en effektiv utestengelse av alle skip fra land utenfor EU/EØS-området.

*** Hvis** ikke må reglene endres. Det vil bety at Norge må åpne slusene slik at norske og utenlandske frakteredere vil flagge ut til åpne registre rundt i verden, for så å ansette billige sjøfolk utenfor EU/EØS-området.

Erna Solberg med ansvaret

Som ansvarlig for utlendingsloven, var det kommunalminister Erna Solberg som til slutt fikk den hete poteten i sitt fang. I går fattet regjeringen sin kontroversielle beslutning: Regelverket vil bli endret. Det bekrefter kommunalminister Erna Solberg overfor Bergens Tidende:

— Vi har besluttet at dagens praksis med at det ikke kreves arbeids- og oppholdstillatelse vil bli opprettholdt. Vi kommer ikke til å kreve arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandsk mannskap på utenlandske skip langs norskekysten. Utlendingsdirektoratet vil bli varslet om regjeringens beslutning fredag. Dette betyr at vi vil utforme en ny forskift og den vil bli sendt ut på høring til våren, sier Erna Solberg.

Hun sier at regjeringen særlig har tatt hensyn til Norges internasjonale skipsfartspolitiske interesser:

Norske globale interesser

— Norge har en av verdens største utenriksflåter. Vi ønsker ikke å etablere nasjonale regler i Norge som kan føre til at andre land blir mer lukket. Hvis Norge stenger grensene, vil det få innvirkning på åpenheten i andre land i verden, sier Solberg.

Hun medgir at regelendringen «kan føre til en betydelig liberalisering av norsk kysttrafikk.»

— Blir konsekvensen at systemet med NIS- og NOR-skip faller - altså at også NIS-skip kan gå i trafikk mellom norske havner?

— Vi regner med at dette vil føre til en diskusjon om NIS-registrets fremtid. I utgangspunktet gjelder regjeringens beslutning imidlertid bare utenlandske skip - altså skip fra utenfor EØS-området. Jeg holder imidlertid også muligheten åpen for at resultatet kan bli at man heller ikke kan kreve arbeids- og oppholdstillatelse for utlendinger på norske skip. Vi vil måtte se på om det overhode er praktisk mulig å kreve arbeids- og oppholdstillatelser, sier Solberg som understreker at dette er problemstillinger regjeringen vil komme tilbake til.

Norske sjøfolk overlever

I så måte vil det være et moment å vurdere skipenes regelmessige trafikk mellom norske havner.

— Vi må vurdere de innspillene vi får når vi sender forskriften ut på høring til våren.

— Betyr regjeringens beslutning den endelige dødsdom for den norske sjømann?

— Nei, det tror jeg ikke. Vi vil fortsatt komme til å ha mange norske sjøfolk, særlig i nøkkelstillinger på grunn av kompetanse, mener Erna Solberg.

Det er ikke fraktereder Johan Seines i Bodø enig i. Det var Seines som for ett år siden tok opp problemet med de manglende arbeids- og oppholdstillatelsene:

- Norske sjøfolk utraderes

— Blir dette stående, er det over og ut for norske sjøfolk. De vil bli utradert for nå kan norske redere utføre arbeid i Norge med utenlandsk arbeidskraft til en tredel av kostnaden av å ha nordmenn sysselsatt.

— For meg som reder er det fint å få en avklaring. Jeg vil tilpasse meg og jeg vil flagge ut! Regjeringen sier i klartekst at de ikke vil ha norske sjøfolk. Når en utenlandsk matros koster 14.500 kroner i måneden, mens en norsk matros koster 60.000 kroner, sier det seg selv hva som vil skje, sier Johan Seines.

— Norske sjøfolk går med dette en meget usikker fremtid i møte. Jeg vil si det er en katastrofe for sjøfolkene, men ikke for rederne. For rederne er det helt greit å få beskjed om at vi ikke lenger skal ha nordmenn om bord, men det er likevel med stor sorg jeg sier det.

— Er denne saken viktigere og mer alvorlig for norske sjøfolk enn spørsmålet om skattefritak gjennom nettolønn og refusjonsordning?

— Ja, mye viktigere. Refusjonsordningen betyr ingenting når det slippes opp for utenlandske sjøfolk på utenlandske skip i Norge, sier Johan Seines.