• Arbeidsgivernes behov for arbeidskraft skal bestemme fremtidens arbeidsinnvandring til Norge, sier nyslått kommunalminister Erna Solberg.

— I regjeringserklæringen har vi vært helt bevisste på ikke å skrive hvor mange arbeidstakere som skal få komme til Norge hvert år. Et år kan det være behov for 500, et annet 10.000. Setter vi årlige kvoter, risikerer vi enkelte år å ta inn folk som det ikke er arbeid til. Da kan vi få vi sosial dumping ved at arbeidsledig arbeidskraft underbys på arbeidsmarkedet.

Demper lønnspress

– Økt arbeidsinnvandring holder vel lønningene nede ved at arbeidsinnvandring letter presset på det norske arbeidsmarkedet?

— Det er riktig, men vi ser ikke nødvendigvis noe galt i det. I dag er det særlig stor mangel på bygningsarbeidere. Det fører til økte boligpriser som knapt noen kan se på som et gode.

— Kunne ikke lønnsøkning føre til at de mange deltidsarbeidende innen omsorgsyrkene jobbet fulltid og dermed løste deler av behovet for arbeidskraft i den sektoren?

— Det finnes sektorer innen det offentlige som fortjener høyere lønn. Men hvis offentlig sektor byr opp lønningene, kan det påvirke lønnsnivået i konkurranseutsatt industri og føre til at den blir tatt knekken på.

Lover familiene opphold

Kommunalminister Erna Solberg skal snu opp ned på arbeidsinnvandringen til Norge. Innen neste sommer skal det bli slutt på at bare faglært arbeidskraft utenfor EØS-området kan få seg jobb i Norge. Skillet mellom faglært og ikke-faglært arbeidskraft forsvinner. Arbeidgivernes behov bestemmer. I Stortinget får samarbeidsregjeringen flertall for en slik politikk sammen med SV.

— De skal få hente arbeidskraften der de finner den, så sant de har forsøkt innen Norges grenser og i EØS-området først. Det er arbeidsgiver som får ansvar for å skaffe arbeidstakerne bolig, og ser vi vekk fra norskundervisning, som det offentlige fortsatt skal stå for, regner vi med at disse arbeidstakerne klarer seg selv. Den beste måten å bli integrert i det norske samfunn på er gjennom arbeidslivet, sier Solberg.

Og har de fått arbeidstillatelse, skal de også kunne ta familien hit. Etter tre års opphold i riket blir det automatisk permanent oppholdstillatelse.

Mindre byråkrati

Solberg sier arbeidsgiver må forplikte seg til å gi tarifflønn og ellers følge de lover og regler som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

— Har Utlendingsdirektoratet med alle sine behandlingskøer tid til å behandle søknader fra arbeidsgivere?

— Vi må avbyråkratisere behandlingen. Vi har skrekkens eksempler på at opptil 13 ulike instanser har uttalt seg om en søknad. Jeg ser for meg at lokal politimyndighet, etter å ha fått dokumentasjon på at arbeidsgiver har forsøkt å skaffe arbeidskraft i Norge og i EØS-området, gir arbeidstillatelse.

— Og så flommer det på med utenlandske arbeidstakere?

— Det kommer til å bli kostnadskrevende. Å hente dem hit, skaffe dem bolig, betale for norskopplæring koster penger. Troen på en eksplosjon i arbeidsinnvandring er overdrevet, sier Solberg.

fakta/Erna Solberg

  • Født i februar 1961. * Cand.mag. (sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk, sosialøkonomi), Universitetet i Bergen 1986. * Gift, har to barn. * Innmeldt i Unge Høyre i 1977. * Leder for Høyrekvinners Landsforbund 1993-1994. * Kvinnepolitisk leder Høyre 1994-1998. * Medlem Høyres arbeidsutvalg 1994-1998. * Medlem skolestyret i Bergen 1979-1983. * Medlem av bystyret i Bergen 1987-1989. * Innvalgt til Stortinget i 1989. * Finanskomiteen 1989-1990, 1993-1997. * Forbruker og administrasjonskomiteen 1990-1993. * Kommunalkomiteen 1997-2001.
GRENSELØSE LØFTER: – Troen på en eksplosjon i arbeidsinnvandring er overdrevet, sier Erna Solberg. Men hun vil gi arbeidsgiverne frihet til å hente inn den arbeidskraften de trenger.
FOTO: WERNER JUVIK