— Vi er kjent med en rekke eksempler fra Bergensområdet som har satt egenandeler i skolen på dagsordenen denne høsten, sier statssekretær Helge Ole Bergesen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Bergens Tidende.

Vanskelige avveininger

Han innrømmer at her er vanskelige avveininger for de lokale skolemyndighetene når det skal tas stilling til hvilke egenandeler som kan aksepteres. Skolen skal være gratis. Dette prinsippet skal ikke uthules, men en bedre grenseoppdragning skal gjøres.

En egen lovproposisjon med klarere paragrafer for ulike betalingsordninger vil bli lagt frem til våren.

— Kuttes all form for egenbetaling ut, taper skolene veldig mye. Vi ser hva som er mulig å få til med små midler fra oss foreldre, sier Kari Hoffmann og Frode Loftaas, leder og nestleder i FAU ved Ortun skole i Fyllingsdalen.

De regner med at foreldrene gjennom tre år betaler i alt 1200 kroner i egenandel for arrangement elevene deltar i på ungdomsskolen.

Skolen har satset mye på rimelige turer. De har liten forståelse for tendensen til at skolene må reise utenlands.

Rammene må sikres

— Hele vår hensikt med å sette søkelyset på egenandelene i skolen, har vært å få politikerne til å ta ansvar for å sikre barn og unge en opplæring i samsvar med læreplanen, sier assisterende utdanningsdirektør Alf Pedersen i Hordaland. Han mener skolene må sikres rammer så skolefornyelsen kan settes ut i livet.

15.000 kroner i egenandeler over tre år mener han er altfor mye. Mange familier har flere barn. Og de skal ikke møtes med økonomiske press i skolen.