JAN STEDJE jan.stedje@bt.no

Farskapshistorien til Børge Randal, nylig omtalt i BT-reportasje, fører nå til at Rettsmedisinsk institutt (RI) vil forandre praksis. RI er eneste institutt som norske domstoler aksepterer for DNA-sjekk. Hittil har instituttet krevd samtykke fra begge foreldrene, i tråd med barneloven, før de har utført DNA-analysene av barn.

— Som følge av en dom i Ytre Follo herredsrett (Børge Randal-saken red. anm.) vil vi sannsynligvis endre praksis sier Marguerethe Stenersen ved Seksjon for familegenetikk i RI til Dagsavisen lørdag.

— I løpet av våren kan vi derfor komme til å begynne å utføre familegenetiske tester for de menn som ønsker det, forutsatt at vedkommende mann har foreldreansvar, sier Stenersen. Sjekken starter Dermed vil morens eventuelle nei til test ikke lenger bli hørt i farskapssaker der mannen har foreldreansvar for barnet. Da vil sjekk ifølge Stenersen gjennomføres uansett morens standpunkt. Sikker på saken Børge Randal ble nektet å DNA-teste barnet som konen fikk mens de var gift Han var sikker på at han ikke var biologisk far til barnet. Etter mange års kamp i Norge, for å få vite sannheten, fant Randal løsningen ved å sende DNA-spor fra barnets spytt til et DNA-firma i San Diego, California. Resultatet kom etter bare tre uker, og utelukket Randal som biologisk far.

Nå viser Rettsmedisinsk institutt, i et brev til Barne- og familedepartementet, til at domstolen i Norge har godtatt metoden som Randal benyttet for å komme til bunns i saken sin. RI ved Rikshospitalet mener dette må åpne for en ny praksis, at mannen må få utført testen han ønsker av barnet i Norge. Står på - Dette er en åpning også for vår sak, men det hjelper bare et utvalg av fedre; de som har foreldreansvar, sier Sverre Hugo Rokstad til Bergens Tidende.Han er mannen som har fått samtlige partier på Stortinget til å love at praksis i farskapssaker blir tatt opp i full bredde, også for de menn som har saker der de ikke har foreldreansvar.

— Har ikke alle menn som er i vår stilling rett til å få vite om vi er biologisk far til barnet, spør Rokstad.

— Jeg kommer til å stå på i denne saken inntil alle typer farskapssaker blir tillatt avgjort ved at barnet DNA-testes, sier Rokstad til Bergens Tidende. Bergen-farskap fra 1959 - Jeg tror at vi er så godt i gang nå at løsningen er i sikte innen rimelig kort tid. Da vil ikke menn lenger bli rettsløse i dette landet, i spørsmål som gjelder om en er far eller ikke, sier han.

Etter det Bergens Tidende erfarer kan en farskapssak som har pågått siden 1959, og som gjelder en mann i Bergen, også nå finne sin løsning. Mannen kan bli sjekket inn eller ut av farskapet den dagen han kan få DNA-testet barnet. Hittil har moren/barnet nektet. Et flertall på Stortinget er for å forandre DNA-praksis er nødvendig, før 1959-farskapet fra Bergen finner sin endelige løsning.