Kirkeminister Trond Giske får dermed full støtte til sitt og sentralstyrets kompromissforslag. Men det er et åpent spørsmål om forslaget oppnår det nødvendige to tredels flertall på Stortinget for å endre Grunnloven.

Regjeringspartiene er splittet i dette spørsmålet, og regjeringen må dessuten få støtte fra ett eller flere opposisjonspartier.

Flertallet i Arbeiderpartiet ønsker at Den norske kirke fortsatt skal være forankret i Grunnloven, men vil fjerne henvisningen til den evangelisk-lutherske lære som statens offentlige religion. Den skal erstattes av en samlende verdiparagraf.

Demokratiet i Kirken skal utvikles slik at oppgaver og myndighet gradvis kan overføres fra kirkelig statsråd til kirkens valgte organer. Krav om medlemskap i statskirken for minst halvparten av statsrådene fjernes.

Forslaget fra mindretallet gikk ut på at staten må være livssynsnøytral, og at Kirken må være en selvstendig folkekirke. Kirkens økonomi skal sikres, og de kirkelige seremoniene skal være tilgjengelige for alle.

– En statsreligion hører ikke hjemme i et moderne samfunn, sa Eskil Pedersen på vegne av mindretallet.

Han tror mange innen arbeiderbevegelsen er kritiske til statsreligion, fordi det strider mot bevegelsens grunnleggende ideer.

– 500 år med statsreligion er nok, sa han, uten å få flertallet med seg.