Tilliten undergraves fordi få rike borgere, får de største skattelettelsene. Når dette kombineres med kutt som rammer arbeidsledige, syke, uføre og funksjonshemmede, «rører regjeringen ved bredt forankrede verdier i Norge», skriver Ap i sitt alternative statsbudsjett som ble presentert i dag.

Undergraver

Partiet mener regjeringens skatteopplegg mangler forankring, både i folket og i forskning, og fremstår som «utelukkende ideologisk begrunnet».

Arbeiderpartiet skriver at «regjeringen setter legitimiteten og tilliten til skattesystemet i spill. Det er alvorlig».

Partileder Jonas Gahr Støre forsvarer de krasse formuleringene:

— Når du får en profil i et budsjett hvor fem prosent mottar 50 prosent av skattekuttet, så vil folk spørre seg om det er en rimelig måte å bruke handlingsfriheten på. Det som kjennetegner det norske skattesystemet, er at det stort sett er en rimelig fordeling. Vi har en progressiv skattebelastning, akseptert av de med høy inntekt og formue, men profilen i regjeringens budsjett trekker i en annen retning.

— Folk sier; skal jeg være med på spleiselaget når de som har aller mest får store kutt. Regjeringen rokker ved legitimiteten ved skattesystemet, sier Støre.

Oppslutning om spleiselaget

— Betyr det at regjeringens skatteopplegg for eksempel stimulerer svart arbeid?

— Ja. Andre land har høyere skattenivå enn Norge, men vi ligger i det øvre sjiktet. Samtidig er i arbeid, statsfinansene er i orden og velferden er høy. Det er en vellykket modell. Men den gir seg ikke selv, og det er en fin balansegang.

— Det vi ser, og som gjør oss urolige, er mange eksempler på useriøse aktører i arbeidsmarkedet, og mye kriminell virksomhet. Det skjer samtidig med en svekkelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det rokker det ved balansen. Resultatet kan bli mindre vilje til å betale skatt blant lønnsmottakere, og større motivasjon for å unnvike skatt i et arbeidsmarked med flere useriøse aktører. Det blir mindre oppslutning om spleiselaget. Profilen i statsbudsjettet, gjør det riktig å understreke denne faren, sier Jonas Gahr Støre.

Øker formuesskatten

Arbeiderpartiets skatteskjerpelse kommer i hovedsak på formuesskatten, som foreslår hevet til 1,1 prosent. Det vil gi 5,1 milliarder kroner mer i kassen enn det regjeringen har foreslått. Andre hovedgrep er at skattesatsen på alminnelig inntekt økes til 28 prosent og at innslagspunktet for toppskatten ikke reduseres.

Partiet foreslår ikke å gjeninnføre arveavgiften, men øker formuesskatten for «å kompensere for bortfallet av arveavgift».

Skattenivået partiet foreslår er, totalt sett, omtrent som i 2013.

Arbeiderpartiet bruker mye av disse pengene på styrket kommuneøkonomi. De vil øke kommunenes frie inntekter med 2,5 milliarder kroner.

Støtter KrF og V

En rekke av Aps forslag, er identiske med det Venstre og Kristelig Folkeparti foreslo i sine alternative statsbudsjetter. Eksempler er klima- og bistandspolitikk.

Ap tar til orde for et bredt bistandsforlik i Stortinget. De vil, som KrF og V, bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand. Det koster 600 millioner kroner neste år.

På klimasiden øker partiet vedlikeholdet av jernbane, styrker det klassiske naturvernet, øker bevilgningen til kollektivtiltak i storbyene og vil ha de samme endringene i avgiftene for ladbare hybridbiler som Venstre. Det kan gjøre disse bilene 100.000 kroner billigere. Klimatiltakene koster to milliarder kroner.

Samtidig vil Ap, som Venstre, reversere alle lettelsene i tradisjonelle bil- og bensinavgifter, som Siv Jensen foreslå i statsbudsjettet.

Samlet foreslår Ap å bruke to milliarder oljekroner mindre enn det regjeringen har foreslått.