Forrige mandag fremmet SV og Senterpartiet mistillitsforslag mot justis— og beredskapsminister Anders Anunsen (Frp) på bakgrunn av hans håndtering av asylbarnsaken. Nå får de følger av Ap. Det ble klart på partiets gruppemøte i dag.

Sist Ap gjorde tilsvarende var da Gro Harlem Brundtland 22. november 1982 fremmet mistillit mot forsvarsminister Anders C. Sjaastad (H) og Willoch-regjeringen for brudd på informasjonsplikten om forsvarsbudsjettet - uten at det fikk flertall.

Alt tyder på at det heller ikke blir mistillit denne gangen. Men så lenge KrF og Venstre ikke har sagt hva de faller ned på lever spenningen. De to sentrumspartiene har også gruppemøte i dag, og konklusjonen er ventet i løpet av kort tid.

— Anundsen har gitt feil informasjon til Stortinget. Han har beskrevet en politikkendring som ikke har funnet sted. Han har gitt feilaktig informajson til Stortinget, sier Jonas Gahr Støre.

Han legger til:

— Det har vært en klar holdning i vår gruppe om at dette måtte ende med mistillit.

Onsdag kveld har verken KrF eller Venstre bestemt seg om de vil støtte mistilliten. De to partiene er nå ferdige med sine gruppemøter.

— Vi har ennå ikke konkludert, melder Abid Raja (V).

— Ikke konkludert, sier Knut Arild Hareide (KrF).

Politiet fikk ikke beskjed

Det var 2. desember at asylbarnsaken sprakk i Bergens Tidende. Da ble det kjent at regjeringens styringssignal om at lengeværende asylbarn ikke skulle prioriteres i forbindelse med uttransport aldri nådde Politiets utlendingsenhet. Det førte til at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget åpnet sak mot statsråden.

I høringen kom det frem at Anundsen aldri fulgte opp hvorvidt meldingen ble iverksatt. Det kom også frem at Anundsen hadde satt så høye målkrav i 2014 at politiet uansett ikke hadde mulighet til å nedprioritere gruppen lengeværende barn.

SV og Sp konkluderte forrige mandag med at de ikke har tillit til Anundsen. Nestleder, Bård Vegar Solhjell, uttalte da at justisminister Anders Anundsen har gitt Stortinget «uriktige opplysninger» i saken om de lengeværende asylbarna.

– Av og til bør store feil begått av en statsråd, få konsekvenser. Dette er en slik sak, sier Solhjell.

Feilaktige opplysninger

Han er saksordfører i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og offentliggjorde mandag hovedpunktene i sine forslag til merknader. Merknadene ble samtidig oversendt resten av kontrollkomiteens medlemmer.

KrF og Venstre er nå i møte for å diskutere om de skal slutte opp om mistillitsforslaget mot Anundsen. Hans Fredrik Grøvan (KrF) og Abid Raja (V) har en rekke ganger uttalt seg svært kritisk om justisministerens håndtering av saken.

Høyre og Frp mener i motsetning til SV, Sp og Ap at Anundsen har håndtert denne saken godt - og støtter ikke mistillitsforslaget.

— Vi mener han har informert Stortinget på en gode måte, både i de skriftlige svarene til komiteen og i høringen, sier Helge Torheim (Frp).

Mistillit

Sist en statsråd gikk var etter et mistilitsforslag var i 1988. Anne-Lise Bakken måtte da gå som forbrukerminister etter å ha forsøkt å skylde på embetsverket fordi hun hadde gitt Stortinget ufullstendig informasjon i en sak.

27 år etter trekker saksordfører Solhjell frem følgende grunner til Anundsens avgang.

  • Justisministeren informerte Stortinget om en «klar politikkendring», men endringen ble ikke satt ut i livet eller fulgt opp. Fremstillingen Stortinget ble gitt stemte ikke, og det ble ikke gjort vesentlige forsøk på å få den til å stemme.
  • Justisministeren utelot viktig informasjon til Stortinget da han høsten 2014 svarte på flere spørsmål om de lengeværende asylbarna. Han informerte ikke Stortinget, før Bergens Tidende skrev om saken.
  • Etter at saken ble offentlig kjent, og kontrollkomiteen stilte spørsmål om den, har justisministeren gitt flere uriktige opplysninger til Stortinget. Han har forklart at politikkendringen ble forstått av politiet. Det stemmer ikke. Senere forklarte han at de høye tallene på returnerte, lengeværende barn til Afghanistan skyldtes at «det åpnet seg en mulighet». Det er ingenting som tyder på at det åpnet seg noen mulighet. Solhjell og SV mener statsråden har villedet Stortinget på alle disse tre punktene. Og siden politiet ikke hadde forstått politikkendringen og det ikke finnes bevis for at det åpnet seg noen ny mulighet, har statsråden også gitt «uriktige opplysninger til Stortinget», mener Solhjell.