SV har på sin side gjort sitt beste valg noen gang, og har fordoblet oppslutningen på bare fire år. Senterpartiet er redusert med nesten to tredeler siden 1993, og er tilbake på nivået fra 1980-årene.

Dette er noen av de historiske linjer som kan leses ut av årets valgresultat og valgstatistikken fra forrige århundre. Hovedtrekkene i det nåværende partimønsteret ble lagt med valget i 1973, da Anders Lange la grunnlaget for det som ble Fremskrittspartiet – og Sosialistisk Folkeparti ble til SV.

Ap-bølgen

Arbeiderpartiets 24,4 prosent ved årets valg er det dårligste resultatet dette partiet har hatt siden 1924. Da var partiet splittet. Ved stortingsvalget i 1927 startet en framgang, som med et mindre tilbakeslag i 1930, varte i 30 år.

I 1957 nådde Arbeiderpartiet toppen – med Einar Gerhardsen som partileder og statsminister. Dette året fikk partiet 48,3 prosent av stemmene. Det ga 78 stortingsmandater og flertall på Stortinget, som den gang hadde 150 representanter.

Tilbakegangen startet i 1961, da Sosialistisk Folkeparti fikk to stortingsrepresentanter og kom på vippen. Siden har det gått i bølger, men for det meste nedover for Arbeiderpartiet. Framgangen ved flere valg har ikke vært tilstrekkelig til å oppveie nedgangen ved de øvrige.

Under Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Jaglands ledelse sank oppslutningen til omkring 35 prosent. Med Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland i ledelsen er partiet kommet under 25 prosent.

SV-bølgen

SVs bølgebevegelser har vært atskillig krappere. Etter at Sosialistisk Folkeparti ble slått ut av Stortinget i 1969, kom etterfølgeren SV tilbake med 16 representanter i 1973.

Fire år senere, i 1977, fikk SV bare to stortingsrepresentanter. I 1989 fikk partiet en ny stor framgang med 10,1 prosent av stemmene og 17 representanter. Nedgang ved begge de to følgende valg er nå snudd, og har gjort Kristin Halvorsen til dette partiets mest suksessrike leder. Resultatet er 12,4 prosent og 23 mandater.

Høyrebølgen

Den mye omtalte høyrebølgen er klart synlig etter årets valg, men på langt nær så sterk som da Kåre Willoch og Erling Norvik ledet Høyre i 1980-årene.

Høyre-leder Jan Petersen kan glede seg over 21,3 prosent og 38 mandater. Men Høyre fikk 31,7 prosent og 53 mandater ved stortingsvalget i 1981. Resultatet i 1985 var nesten like godt, og ga 50 mandater.

Fremskrittspartiet, som også har vært en del av høyrebølgen, har svinget på høyresiden nesten like mye som SV på venstresiden i norsk politikk. Men Carl I. Hagen har ved de to siste valgene klart å stabilisere partiet på rundt 15 prosent. Årets resultat ser ut til å bli 14,7 prosent og 26 mandater.

Sentrumspartiene

Senterpartiet har gjort sitt dårligste valg siden 1981. Da ble resultatet 4,2 prosent og 11 mandater, mens Sp i år har fått 5,6 prosent og ti mandater.

KrF, med 12,5 prosent og 22 mandater, har bare en gang tidligere hatt et bedre valgresultat. Det var for fire år siden, da resultatet ble 13,7 prosent og 25 mandater.

Venstre, under sperregrensen og med to mandater, er tilbake omtrent der partiet var før 1997. Det er mer enn 30 år siden Norges eldste parti – og en gang største – kan regne seg som et mellomparti. Sist det skjedde var i 1969 da Venstre fikk 13 mandater.