Dette er friske midler som vil komme forskningssektoren til gode fra 1. januar neste år.

— Ap øker bevilgningene med en milliard til universitetene og til Forskningsrådet, sier Ranveig Frøiland, Ap.

100 millioner kroner skal gå til oppgradering og utskifting av vitenskapelig utstyr. Universitetene skal selv stå fritt til å bestemme hvordan de vil bruke resten av pengene. Valgflesk?

Ap har tidligere vært kritisert for å komme med en omfattende utdanningsreform som ikke er fulgt av penger til å utføre endringene. Institusjonene skal blant annet gi bedre oppfølging av studentene, de skal være mer effektive og skal tilby nye fag og undervisningsmetoder. Slikt koster penger.

Norge bruker også mindre penger på forskning enn gjennomsnittet for OECD-landene.

Frøiland, som er leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, vil ikke være med på at dette smaker vel mye av valgflesk bare tre dager før valget.

— Det er det ikke. Dette er penger vi vil bruke, og som jeg regner med blir godt tatt imot, sier Frøiland.

Tverrfaglig forskning

Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen (UiB) hopper ikke i taket av glede over løftet om penger.

— Dette er positivt, men samtidig helt nødvendig for at Ap skal oppfylle sine løfter, sier hun. Ved UiB som ved de andre universitetene er det mye å bruke pengene på. Rektor stiller spørsmål ved om dette er midler som skal brukes til utdanningsreformen eller om det er penger til forskning.

— Forskning på tvers av disiplinene er viktig for UiB. Det er også svært ressurskrevende. Den marine forskningen, satsing på klima og forskning på vann er alle områder der forskerne i Bergen er i verdensklasse, og områder vi vil prioritere, sier rektor Koch Christensen.