KrF og SV — og de rødgrønne partiene - vil fortsette gravingen i Anundsens asylpolitikk. Opposisjonen, pluss Regjeringens samarbeidspartier, vedtok i ettermiddag å sende 12 nye spørsmål til justisminiseren, skriver Aftenposten.

Kan bli ny høring

Hvis han ikke svarer godt nok - slik komiteen vurderer det - på de nye spørsmålene, er det aktuelt med en ny stortingshøring mot Anundsen.

Flere av de nye spørsmålene knytter seg til ny usikkerhet som oppsto understortingshøringen 6. februar.

Krever tydeligere svar

Kontrollkomiteen ønsker blant annet tydelige svar fra Anundsen på om kriminelle med avslått asylsøknad ble prioritert ned som følge av ordren om å nå måltallet for totalte utsendinger av asylsøkere.

Komiteen vil også få klarhet hva som lå i Anundsens formuleringer, da han sa til Stortringet at det åpnet seg muligheter til å sende flere til Afghanistan i fjor. Antall returer til Afghanistan økte dramatisk i fjor september. Et flertall i komiteen synes ikke Anundsen svarte godt nok på dette i høringen.

Kontroll— og konstitusjonskomiteen har som siktemål å avgi innstilling 24. mars.

Anundsen svekket

Både Kristelig Folkeparti og Venstre - Regjeringens støttepartier - mener Anundsen kom svekket ut av høringen 6. februar. Slik saken står akkurat nå vurderer begge partiene fortsatt mistillit mot justisministeren, får Aftenposten opplyst.

Partiene reagere på at Anundsen ga inntrykk av, under høringen, å skyve skyld og ansvar over på Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet. De reagerer også på at justisministeren ikke fulgte opp signalene han sendte, for å være sikker på at avtalen om asylbarna ble etterlevd.

Ikke lojal mot avtalen

I Venstre og KrF er man fortsatt av den oppfatning at Anundsen ikke har opptrådt lojalt mot intensjonen i samarbeidsavtalen mellom Høyre/Frp og Venstre og KrF.

Men kontrollkomiteens arbeid dreier seg formelt sett ikke om samarbeidsavtalen, men om hvorvidt Anundsen har feilinformert Stortinget.

I forrige ukebygget det seg også opp et pressfor å gi utsende asylbarn en ny sjanse til å få opphold i Norge. Både KrF og Venstre snuser på et forslag fra SV om at alle de 80 lengeværende barn som ble sendt ut av landet i fjor skal få behandlet saken sin på nytt.

Her er de nye spørsmålene:

1.

Komiteen viser til brev fra PU til POD 23.08.14. Høsten 2014 foretok PU betydelige omprioriteringer for å sikre oppnåelse av måltall, og komiteen viser i den forbindelse særskilt til formuleringer i det nevnte brevet hvor det står følgende:

«Mannskaper er allerede omdisponert internt til umiddelbart uttransporteringsproduserende aktiviteter. Dette vil styrkes ytterligere. Mannskaper som for eksempel jobber med land der det er lavt potensial for uttransport vil bli omdisponert til en saksportefølje med stort potensial for uttransport. Likeledes vil det vurderes om mannskap må omdisponeres fra andre deler av virksomheten for å bidra med uttransporteringsproduserende aktiviteter.»

Omprioriteringen ble gjennomført til tross for at det var en risiko for at utlendinger ble løslatt fra fengsel eller internat uten at de ble uttransportert. Dette fordi sakene var av kompleks karakter slik det fremgår blant annet av brev fra PU til POD 23.08.14 formulert slik:

«I jakten på iverksettingsklare saker vil porteføljen bli tømt for mindre komplekse saker, mens de mer komplekse sakene gjenstår (…..) Tiltaket medfører også en risiko for at utlendinger løslates fra fengsel uten å bli uttransportert fordi saken er av en kompleks karakter.»

Under Kontroll- og konstitusjonskomiteens høring om saken 06.02.15 opplyste PU at grensedragningen mellom såkalte tunge og lette saker tidvis kunne være uklar, all den tid det er en rekke forhold som er avgjørende for ressursbehovet i hver enkelt sak, herunder blant annet hvorvidt vedkommende asylsøker medvirker til avklaring av identitet. Samtidig har PU advart mot at et ensidig fokus på måltallene ville kunne føre til at kriminelle ville bli nedprioritert.

Mener statsråden, på bakgrunn av det ovennevnte, og som følge av den ressursomprioriteringen som ble foretatt høsten 2014, at det kan ha vært en fare for at saker med kriminelle asylsøkere ble nedprioritert?

2.

Det vises til møte mellom PU og POD 19.08.14. Møtet er omtalt i brev fra POD til PU 20.08 hvor det står at retur og måloppnåelse var et sentralt tema.

Vi ber om referatet fra dette møte. Komiteen ber videre om å få tilsendt en kopi av eventuelle presentasjoner som ble holdt, eller underlagsmateriale som ble delt ut.

3.

Det vises til opplysninger som ble fremlagt Kontroll- og konstitusjonskomitèen i forbindelse med høringen den 6.02.15 hvor det fremkom i brev datert 23.08.13 fra Justis- og beredskapsdepartementet til POD at restriksjoner knyttet til tvangsretur til Afghanistan ble opphevet. Dog at det fremdeles skulle foreligge varsomhet knyttet til retur til landet. Det vises videre til opplysninger fremkommet i høringen 06.02.15, samt uttalelser fra Statsminister Erna Solberg i Stortinget 14.01.15 om at «det åpnet seg en mulighet» for returer til Afghanistan og Nigeria.

På hvilket tidspunkt åpnet det seg en ny mulighet for retur til Afghanistan, og hva innebar denne muligheten?

4.

Var det noe kontakt mellom afghanske myndigheter og norske myndigheter angående den nye muligheten som åpnet seg?

5.

Det bes om en utdypende begrunnelse for hvilke endringer som skjedde som medførte en endret situasjon for retur høsten 2014.

6.

Da PU la frem sin tiltaksplan for å nå måltallene for utsendelser, datert 23.08.14, responderte POD med følgende kommentar: «Vi viser til vedlagte tabell. PU bes om å redegjøre for hvordan internt måltall (22-24 per uke) for Afghanistan skal nås i 2014, sett hen til uttransporteringsfrekvensen så langt i år og Storbritannias erfaringer med charter til Kabul.»

Var dette et uttrykk for en bekymring fra POD knyttet til plan for økte uttransporteringer til Afghanistan?

7.

Fikk Justis- og beredskapsdepartementet på noe tidspunkt noen bekymringsmeldinger knyttet til økt plan om uttransporteringer til Afghanistan? I tilfelle hva gikk disse bekymringene ut på og hvilke konsekvenser ble det i tilfelle uttrykt bekymringer for?

8.

I høringen den 06.02.15 påpekte PU at de oppfattet politikkendringen knyttet til uttransporteringer av lengeværende asylbarn, at den gjaldt forskriftene som skulle komme vedrørende engangsløsningen og lengeværende asylbarn. Samtidig påpekte de at dette var noe de ikke kunne ta hensyn til da disse var rettet mot vedtaksmyndighetene, UDI og UNE.

Hva er statsrådens kommentar til dette, og hva mener statsråden at han burde gjort annerledes slik at PU hadde forstått den «klare politikkendringen som ligger i tildelingsbrevet» jf. også statsrådens kommentar i Stortinget 02.12.14?

9.

Komiteen ber om en redegjørelse for hvem Justisdepartementet hadde kontakt med ved den norske ambassaden i Kabul vedrørende uttransportene i 2014.

10.

Komiteen ber om å få tilsendt dokumentet «Tillegg til tildelingsbrev» av 8. mai 2014. Dokumentet er omtalt i brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet av 1. juli 2014, men er ikke oversendt komiteen.

11.

Komiteen ber om å få oversendt månedsrapporten om uttransportering fra Politiets Utlendingsenhet og Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet for desember 2014.

12.

I dokumentasjonen som komiteen mottok som vedlegg til statsrådens brev av 19. desember 2014 er der en oversikt over barn som har blitt uttransportert fra Norge i 2013 og 2014, som ved uttransport hadde oppholdstid i Norge på tre år eller mer. Denne oversikten slutter ved 10. desember 2014.

Komiteen ber om å tilsendt fullstendige tall for desember 2014.