— Jeg ville uten tvil ha gjort det samme på nytt, sier Anundsen til NTB.

Kritikken fra partikollega Jan Arild Ellingsen har han liten sans for. Den mangeårige Frp-representanten mener åpenheten om terrortrusselen har bidratt til støy og bekymring i befolkningen.

— Det er som å rope ulv-ulv. Neste gang er det fare for at innbyggerne ikke tar en slik melding like alvorlig, sa Ellingsen til VG denne uka.

Bevæpnet politi var et resultat av det skjerpede trusselnivået, men dette var ikke den eneste grunnen til at justisministeren valgte å gå ut til allmennheten og informere.

— Nei, en rekke faktorer spilte inn, sier Anundsen, som avviser å gå i ytterligere detaljer.

Fortsatt terrorfare

En uke har gått siden beredskapen ble forhøyet på grunn av opplysninger om «en konkret og tidsavgrenset trussel mot Norge».

— Sannsynligheten for at den opprinnelige informasjonen var riktig, er redusert. Trusselen om et nært forestående terrorangrep i Norge er redusert, sa sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste Benedicte Bjørnland under torsdagens pressekonferanse.Hun utelukker ikke at et konkret terroranslag er avverget som et resultat av de forebyggende tiltakene som politiet iverksatte.

— Men dette får vi nok aldri svar på, sier hun.

Beredskapsnivået er nå på nytt tilpasset PSTs siste generelle trusselvurdering fra februar 2014.

— Det innebærer at det fortsatt vil være en fare for terrorangrep på norsk jord. Vi må leve med at en forhøyet trusselsituasjon er normalen, sier Anundsen.

Bjørnland slår fast at Norge står overfor en betydelig «restrisiko», selv om den aktuelle trusselen er tonet ned.

Store ressurser

Justisdepartementet og de underliggende etatene er i gang med en evaluering av hvordan terrortrusselen ble håndtert. Men allerede nå kan politidirektør Odd Reidar Humlegård slå fast at den skjerpede beredskapen har hatt sin pris.

— Det er ingen tvil om at dette har krevd store ressurser, men hva det har kostet, vet vi ikke ennå, sier han. Finansminister Siv Jensen (Frp) har alt slått fast at regjeringen akter å dekke de ekstraordinære kostnadene.

Da PST slo alarm i forrige uke, var det fordi tjenesten hadde mottatt opplysninger om at en gruppe personer var på vei fra Syria til Europa. Formålet skulle være å gjennomføre en terroraksjon, og Norge var nevnt som et mulig mål.

— Opplysningene om trusselen var ikke verifiserte. Vi visste ikke om de var helt eller delvis korrekte. Det var heller ingen opplysninger om hvor, hvordan eller hvorfor et eventuelt terroranslag skulle utføres, sier Bjørnland.

Falske papirer

Ifølge journalist Kjetil Stormark skal PST ha mottatt opplysninger om at de aktuelle personene var utstyrt med falske norske identitetspapirer. Han opplyser at han har fått dette bekreftet av flere uavhengige kilder.

— Om det er flere koblinger til Norge, eller om dette er den eneste, vet jeg ikke, sa Stormark til NTB tidligere denne uka.

Ifølge Stormark kjente myndighetene identiteten til én person i den antatte gruppen som skulle ha reist til Europa.

Så sent som onsdag ble trusselsituasjonen mot Norge beskrevet som «alvorlig og uavklart».