— Det er svært ulike profiler på dem som drar til for eksempel Syria. Det er ikke bare personer med ideologisk overbevisning, men det er også en del som bare ønsker å delta i væpnet kamp, sa Anundsen under Justis- og beredskapsdepartementets konferanse om radikalisering og voldelig ekstremisme på Politihøgskolen i Oslo torsdag.

- Ikke lett å fange opp

Justisministeren mener likevel at regjeringens tiltak mot radikalisering også kan fange opp folk som ikke gir uttrykk for ideologisk overbevisning.

— Det er mer krevende å oppdage slike tilfeller. Det viktigste vi kan gjøre i forebyggende øyemed er å legge til rette for at naboer, klassekamerater eller noen i omgangskretsen som vet hvor de kan henvende seg for å få hjelp, enten motivet er ideologisk eller voldsbasert, sier justisministeren.

Tiltakene mot radikalisering dreier seg blant annet om å oppdage ekstremistiske holdninger på internett, at politiet skal ha god dialog med moskeene i landet og at lokale myndigheter, skole og helsevesen skal identifisere bekymringstegn hos ungdom.

- Massemønstring til radikale miljøer

Mandag varslet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at det er sannsynlig at noen vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i løpet av de neste tolv månedene.

— Gårsdagen er en viktig påminnelse om den verden vi er en del av, og hvilke konsekvenser det har når unge mennesker, og andre, lar seg villede inn i ekstremismens rekker, sa justisministeren.

— Men det vi nå ser, er en massemønstring til et spesielt miljø med en fullstendig dramatisk, brutal tilnærming til omverdenen, sa Anundsen videre.

Ønsker tilhørighet

Svenske Christer Mattsson leder «Toleransprosjektet» i Kungälv kommune og har jobbet i over 20 år med radikalisering av ungdommer.

— Vår erfaring er at flesteparten av ungdommene ikke er ideologisk motivert. Dette er oftest ungdom med et stort bekreftelsesbehov, som ønsker å føle tilhørighet til en gruppe. Disse merker ofte ikke at de går igjennom en radikaliseringsprosess, før ideene og meningene er blitt helt normale for dem, sier Mattsson.

— Det er derfor ikke tilfeldig at folk fra samme miljø eksempelvis drar til Syria.

Prosjektet går ut på å samle elever i 14-16-årsalderen for gjennom diskusjon og debatt å motvirke rekruttering til høyreekstreme og radikale islamistiske grupperinger.

— Målet er ikke å tvinge våre meninger på dem, men å forstå deres holdninger og deretter så tvil i argumentasjonen. Det viktige er at de selv endrer holdning, sier Mattson. (©NTB)