Ikke fordi hun har antikvitetsforretning i Øvregaten, men fordi hun i flere år har fremstått på fjernsynet i programmet «Antikviteter og snurrepiperier» -— riktignok på bakgrunn av at hun er antikvitetshandler. Nå er fjeset hennes også på et bokomslag. Ellen har skrevet Antikvitetshåndboka -- en praktisk innføring, en bruksbok for dem som er interessert i gamle norske gjenstander. Og det er det stadig flere som blir. Ellen har vært interessert i gamle ting fra hun vokste opp i Mosjøen, i huset der besteforeldrene drev god, gammeldags krambod med det meste, inkludert et glassmagasin. Her fant hun også lagre og kott med bortgjemte ting som aldri var blitt solgt. Men besteforeldrene døde, huset ble solgt, og de gamle tingene ble spredt for alle vinder. Da bestemte Ellen seg etter hvert for å begynne å samle selv. -- Jeg drog blant annet mye på auksjoner i Danmark -- og gjorde mye rare innkjøp. Viten skaffet jeg meg etter hvert, delvis ved at jeg var ansatt i et Oslo-firma som drev med boavvikling før jeg kom til Bergen og åpnet forretning her i 1986. Men mest ved at jeg leste og leser alt jeg kommer over om antikviteter. -- Det finnes imidlertid ikke særlig mye litteratur i Norge på dette feltet, og etter vi kom i gang med fjernsynsprogrammet -- til nå har vi laget 70 av dem! -- begynte jeg å tenke på å skrive en håndbok. Litteraturen er nøkkelen til kunnskap, og har man kunnskap, er det også lettere å gå på skattejakt. Blant annet prøver jeg i boken å slå i hjel litt myter om produksjon og antall eksemplarer av forskjellige gjenstander -- her er der mye feilinformasjon. -- Hva er folk interesserte i, hva kjøper de av antikviteter? -- Alt mulig, etter hva de samler på. Det er for øvrig ikke så mange profesjonelle samlere i Bergen, men her er selvfølgelig en viss interesse for sølv, tinn -- laugsarbeider fra Bergen -- og for Knag-møbler. Bergenserne er imidlertid mer nøkterne enn Oslo-folk -- man kan selge gjenstander dyrere på messen i Njårdhallen enn i Bergen. Interessen for bondeantikviteter er også et Oslo -og Østlandsfenomen; du finner ikke den interessen i København og Stockholm. Der fyller de ikke byleilighetene med ting som hører til på landet. Ellen Ørnes handler nå stort sett i Norge og holder seg til norske antikviteter. -- Men det blir mindre og mindre å kjøpe, og folk blir flinkere og flinkere. Og så har hun laget en bok for at folk skal bli enda flinkere -- det lyder ikke så smart sett fra en selgers synspunkt. Men antikvitetshandleren i Øvregaten regner med at hun fortsatt vil ligge et hestehode foran i skattejakten