Stoltenberg-regjeringen har ansatt 534 nye medarbeidere i regjeringskvartalet siden de rødgrønne overtak makten. Driftsutgiftene i statsetatene har økt med 53 milliarder kroner siden 2005, S.

- Vi må fornye, forbedre og forsterke offentlig sektor, sa statsminister Jens Stoltenberg da Stortinget åpnet 5. oktober.

Likevel viser nye tall at veksten i antall byråkrater i regjeringsapparatet fortsetter i rekordhøyt tempo.

Og i mange underliggende etater er veksten enda høyere. Raskest går det i Utlendingsdirektoratet, Veivesenet, Bufetat, domstolene og Nav.

Antallet ansatte i departementene har økt med 15 prosent til 4300 fra 2005 til 2012.

Antallet byråkrater har økt mer enn antallet fastleger.

Veksten i regjeringsapparatet er dobbelt så stor som i politiet.

- En bekymringsfull og overraskende sterk vekst. Dette er ikke byråkratenes feil, dette er Jens Stoltenbergs ansvar, sier Høyres nestleder Jan Tore Sanner.

- Det er et problem hvis penger vi bevilger til vei og jernbane blir spist opp av flere ansatte i Jernbaneverket og Veivesenet. Jeg savner en politisk vilje i Regjeringen til å modernisere det statlige apparatet, og evne til å gjennomføre nødvendig effektivisering, sier Sanner.

Murrer i embetsverket

Samtidig som antallet ansatte stiger, føler store deler av statsapparatet seg overarbeidet. En rekke arbeidsmiljøundersøkelser viser at medarbeiderne i departementene forteller om altfor mange oppgaver, høyt arbeidspress og tungvinte datasystemer.

Problemene er størst i Justisdepartementet, hvor nesten halvparten sier at de vurderer å slutte, og sykefraværet er rekordhøyt. Departementet ble hardest rammet da Regjeringskvartalet ble ødelagt av terrorbomben, og har i tillegg ansvar for å følge opp 22. juli-kritikken.

- Verre enn sitt rykte

Avdelingsdirektør Eivind Tesaker i Kulturdepartementet fikk stor oppmerksomhet da han i september ga et åpenhjertig og selvkritisk bilde av økt byråkratisering i regjeringsapparatet i kronikken «Hvorfor ting tar tid» i Aftenposten. Stadig mer tid brukes på interne prosesser, flere ansatte får gjort stadig mindre.

Byråkraten beskriver et regjeringsapparat som vokser, mens produktiviteten går ned og saker blir liggende av frykt for kritikk.

- Vi ser tegn på at byråkratiseringen øker, mens gjennomføringskraften har sunket. På Stortinget ser vi at vi får færre saker fra Regjeringen enn før, sier Sanner, og viser i tillegg til kritikken fra 22. juli-kommisjonen.

Ukjente konsulent-milliarder

Høyre har bedt om svar fra finansminister Sigbjørn Johnsen på hvor mye penger Regjeringen i tillegg bruker på å kjøpe inn private konsulenter.

Svaret fra Johnsen er nei.

«Dagens regnskapsføring gir begrensede muligheter for å presentere utgiftsstrukturen for staten samlet sett», svarer Johnsen til Høyre.

53 milliarder kr i økt drift

Driftsutgiftene til departementene og underliggende etater har økt fra 95 milliarder kroner til 148 milliarder kroner fra 2005 til 2012.

- Det er oppsiktsvekkende og sjokkerende at Regjeringen ikke aner hvor mange milliarder de bruker på å leie inn konsulenter. Dette viser at Stoltenberg-regjeringen ikke har kontroll over pengebruken, sier Sanner.

Av de største statlige etatene, er det bare Statistisk sentralbyrå og Mattilsynet som i dag har færre ansatte enn da Stoltenberg-regjeringen tok over makten.

Veivesenet er en av de statlige etatene som har vokst aller mest under stats— minister Jens Stoltenberg. Antall statsansatte er økt med 12 000 siden de rødgrønne overtok makten i 2005. Her åpner sjefen selv en bit av E6 sør for Mjøsa for ett år siden.