– Det er et paradoks at tenåringer som blir tatt for nasking i butikker ofte blir anmeldt umiddelbart, mens grove seksuelle overgrep blir dysset ned, sier psykologspesialist Helle Kleive og avdelingsoverlege Eili Knudsen Ingnes i Prosjekt V27.

V27 i Fyllingsdalen er landets eneste behandlingstilbud for unge overgripere. Siden starten i 2003 har de fått henvist i overkant av 50 ungdommer til videre oppfølging.

– Overgripere ofte misbrukt – De fleste barn og ungdommer som begår seksuelle overgrep har tidligere opplevd traumer. Mange har vært utsatt for vold eller mobbing, eller har vært vitne til vold. Om lag halvparten har selv vært utsatt for seksuelle overgrep, sier Ingnes.

Til tross for at barn kan begå like brutale overgrep som voksne, blir slike saker ofte ikke tatt alvorlig, mener Kleive og Ingnes.

– Skoler, barnehager, helsevesenet og andre instanser vet ikke alltid hvordan de skal forholde seg til slike saker. De skjønner at det har skjedd overgrep, men de vet ikke alltid hvilke konsekvenser det bør få. Noen håper problemene går over av seg selv. Også i politiet er det varierende holdninger. Det er viktig at disse ungdommene får en klar reaksjon fra en myndighetsperson. Politiet bør møte dem i uniform og gi klar beskjed om at dette er uakseptabelt, sier Ingnes.

Under halvparten av sakene V27 har fått inn, er politianmeldt.

Snittalder: 14 år Snittalderen på overgriperne ligger på 14 år. Men V27 har hatt konsultasjoner om barn helt ned i barnehagealder.

– Hvor går grensen mellom seksuell lek og utprøving, og overgrep?

– Overgrep gjelder handlinger som gjøres mot den andres vilje, som inkluderer vold eller trusler, som blir forsøkt skjult for voksne, og som går ut over det man forventer av et barn på den alderen. Det er viktig at lek og naturlig utprøving ikke blir feiltolket som overgrep, understreker Ingnes.

– I enkelte tilfeller er likevel alle disse kriteriene oppfylt, og omgivelsene er klar over det, og fortsatt vil ingen forholde seg til det, tilføyer Kleive.

I de aller fleste tilfellene kjenner offer og overgriper hverandre godt. De kan være søsken, klassekamerater, eller gå på trening sammen.

– Som liten ble jeg alltid advart mot ekle menn i parken. Men det er ikke der faren ligger. De aller fleste overgrep blir begått av noen man har et tillitsforhold til. Det kan gjøre det vanskeligere å si ifra. Dessuten er det selvsagt ikke enkelt for et barn å fortsette å gå i klasse med eller ta bussen med en som har forgrepet seg, sier Ingnes.

Paul S. Amundsen