— Det finnes bare en måte å eliminere all kriminalitet på - å fjerne friheten. Jeg er dypt pessimistisk og det er sløvheten som er farligst. Jeg har ingen illusjoner om hvilket samfunn vi utvikler, så lenge folk er passive, sier Datatilsynets direktør Georg Apenes.

Bergens Tidende har bedt Apenes om å kommentere avisens artikler om satellittsatsingen som Norge er med på i Europa.

Han ser mørkt på muligheten for at det politiske miljøet benytter anledningen til en gjennomgripende debatt om personvern og integritet i lys av de overvåkingsmuligheter satellittsamarbeidet åpner for.

Politikerne svikter

— Det er Stortinget som må reise en debatt om personvernet, men de har en gang i året mulighet for en debatt om personvern når Datatilsynets årsrapport foreligger. Bare unntaksvis brukes mer enn 3-4 minutter på debatten. Ingen spørsmål stilles. Og når politikerne svikter, kan vi i realiteten bare feste lit til en fri og uavhengig presse, sier Apenes, som tror det bare er mediene som er kapable til å overvåke overvåkerne.

— Det er avgjørende viktig at det i mediene finnes personer som kan, tør og er i stand til å avdekke forhold som må diskuteres, mener Apenes.

  • Problemet er ikke bruk av teknologi, men at bruken gjøres obligatorisk, sier han og viser til at Datatilsynet har hatt innvendinger mot obligatorisk innføring av autopass i bomringer. Saken ligger i personvernnemnden og en avgjørelse kan ventes i vår. Saken dreier seg om muligheten man har til å ikke være registrert, til å passere bomringer anonymt.

Dette utvikles ytterligere gjennom satellittovervåking og en planlagt obligatorisk innføring av satellittkommunikasjon i alle biler.

Borgerne må overbevises

Apenes sier at motstanden i befolkningen er marginal, og han konstaterer at «det i et samfunn er mulig å selge inn hvilke tiltak som helst så lenge man bruker sikkerhets- og trygghetsargumenter».

— Forfatteren Umberto Eco har påpekt at hovedproblemet er å overbevise borgerne om at overvåkingen betyr noe for ham eller henne i praksis. Min mening er at borgerne selv må få avgjøre om man ønsker å være i fred, om man ønsker å være anonym, sier Apenes.

Som Bergens Tidende har avdekket, planlegges et omfattende system med trafikantkontroll - kontroll av sjåfører - i Europa. Det inkluderer alt fra fartskontroll til veiprising og satellittstyrte bompengesystemer. Systemene utvikles som et samarbeid mellom det offentlige og private investorer. En mulighet er at de private investorene kan få andeler av de bøtene som blir innkrevd som en følge av satellittovervåkingen. Det liker Apenes meget dårlig.

Skummel utvikling

Han sier at «det virkelig begynner å bli skummelt når private aktører og myndighetene samarbeider på denne måten». Årsaken er at skille mellom private og myndigheter viskes ut og borgerne umulig kan vite hvordan den tilgjengelige informasjonen blir benyttet.

Georg Apenes sier han høres pessimistisk ut, og legger til at det er meningen. En av hovedgrunnene til pessimismen er at de politiske partiene og politikerne er de som må ta ansvaret for å bevisstgjøre folk, men at tegnene på at så vil skje er få. Et mulig unntak kan være ungdomsorganisasjonene til enkelte partier, som Unge Venstre.

— Hvordan bør Norge som nasjon gripe fatt i disse utfordringene?

— En god start ville vært hvis politikerne slo fast at det er grenser for hvor trygt et samfunn kan bli.

Apenes peker på at norske byer aldri har vært så trygge å bevege seg i som i dag, og likevel er det fokus på mer sikkerhet og mer overvåking.

Peker nese av målene

— Hva er det som driver denne utviklingen fremover?

— Utnyttelsen av systemene drives frem av forskning og teknologi, og det siver etter hvert inn i forvaltning og næringsliv. Alle synes det er fascinerende med teknologiske søtsaker. Drivkraften blir kommersiell, og den møtes av myndighetenes ønske om og behov for kontroll av borgerne.

— Hvordan ser du på de lukkede, myndighetsstyrte overvåkingssystemene som etableres og planlegges, både for satellittsystemet Galileo og GMES?

— Jeg opplever at de valgte midler peker nese av målene. Målet er et fritt, liberalt og demokratisk samfunn hvor innbyggerne kan ta frie valg, samtidig blir det mer og mer styring, kontroll og overvåking. Dette står ikke i et rimelig forhold til hverandre, sier Georg Apenes.

PESSIMIST: Datatilsynets direktør, Georg Apenes, er svært pessimistisk på vegne av samfunnet og tror myndighetene kan få gjennomslag for en betydelig overvåking fordi sikkerhet og trygghet brukes som argument.
HÅVARD BJELLAND