Samtidig kan Strøm-Erichsen ikke utelukke at regjeringen vil gå inn for utbyggingen av et totalt rakettforsvar som en del av samarbeidet i NATO.

— Selv om vi er skeptiske, så arbeides det videre med rakettskjold. Vi må forholde oss til den verden vi lever i, sier hun.

Kan bli samkjørt

Det betyr blant annet at man i Forsvarsdepartementet erkjenner at det i USA og NATO diskuteres for fullt om NATOs taktiske kort- og mellomdistansesystem

— ALTBMD - kan integreres med USAs rakettforsvar for at alle NATO-land skal få den samme beskyttelse.

For NATO er det svært viktig at alle medlemsland har den samme beskyttelse og samme sikkerhet. Hvis enkelte medlemsland faller utenfor dekningen av et rakettskjold, kan alliansens solidaritet og enhet svekkes. Det er det ingen nasjoner som ønsker. Strøm-Erichsen understreker at det er i Norges interesse at diskusjonen om rakettskjold føres i NATO, og ikke som en del av bilaterale avtaler mellom USA og enkelte medlemsland.

Det taktiske rakettforsvaret

Norge bidrar med 75 millioner kroner til utviklingen av kort- og mellomdistansesystemet. Opprinnelig ble det utviklet for å beskytte egen soldater på oppdrag i og utenfor NATO. Men nå vurderes det om det samme systemet kan være egnet til forsvare land som Hellas og Tyrkia mot raketter med en rekkevidde på inntil 3000 kilometer. Disse landene faller utenfor rekkevidden til det rakettforsvaret USA bygger opp, også om en radar blir bygget i Tsjekkia og en base for avskjæringsraketter etableres i Polen.

Strøm-Erichsen sier at NATO kan komme til å ta en endelig beslutning om rakettforsvar på alliansens toppmøte i Romania våren 2008.

USAs og NATOs planer for utbygging av et rakettforsvar er en svært lei nøtt å knekke for regjeringen - blant annet fordi Soria Moria-erklæringen forplikter regjeringen til å jobbe for at rakettforsvaret ikke blir realisert.

NATO-sjefens uttalelser

Bakgrunnen for utfallet mot NATOs generalsekretær er hans gjentatte forsikringer om at NATO ønsker å samordne sitt eget rakettforsvar med USAs nasjonale og globale rakettforsvar.

Strøm-Erichsen minner om at Jaap de Hoop Scheffer ikke kan forplikte NATOs medlemsland, samt at alle beslutninger i NATO må være enstemmige.

Dette er noen av generalsekretærens uttalelser som den norske regjeringen misliker:

n «Det er et felles ønske at ethvert amerikansk system bør være komplementært med ethvert system for rakettforsvar i NATO»

n Det vil komme et «NATO-system som komplementerer, som vil bli lenket med USAs system, slik at alt og alle vil bli beskyttet mot langdistanse-, mellomdistanse- og kortdistansetrusler».

Trusselvurderingene

Forsvarsminister Strøm-Erichsen understreker at regjeringen fortsatt er skeptisk til rakettforsvaret, og sier at trusselvurderingene som ligger til grunn for oppbyggingen av systemet vil bli studert nøye.

Regjeringen er bekymret for at et rakettforsvaret vil utløse et nytt rustningskappløp, de er bekymret for forholdet til Russland, samtidig som enheten i NATO også er problem. Samtidig er rakettforsvaret en ytterst delikat innenrikspolitisk sak, ikke minst på grunn av regjeringspartiets SVs fundamentale motstand mot rakettforsvaret.

— USAs nasjonale rakettforsvar er allerede delvis operativt, NATO er i ferd med å bygge ut et kort- og mellomdistansesystem, og utreder videre et fullt rakettforsvar i NATO. Betyr dette at Soria Moria-erklæringens avsnitt om rakettforsvar er en illusjon?

— Det vil studiene som skal gjennomføres i NATO vise, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

NATOs forsvarsministere møtes torsdag og fredag i Brussel. Her vil blant annet Kosovo, Afghanistan og rakettforsvaret bli drøftet.

SKVIS: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er i en ytterst vanskelig situasjon når hun både skal forsvare norsk deltakelse i NATOs taktiske rakettforsvar, argumentere for å utrede et fullt forsvar i regi av NATO, og samtidig være mot USAs rakettforsvar.
Bjelland, Håvard