– Jeg har innrømmet at jeg oppga feil reiserute da jeg kom til Norge 2000. I tillegg hadde jeg oppgitt et annet navn i Finland. Men jeg var redd. De som smuglet meg inn sa at jeg kunne bli sendt tilbake dersom jeg oppga riktig reiserute, sier Mohammad til Aftenposten.

Siden 2000 har Utlendingsdirektoratet gitt opphold i Norge til om lag 18000 asylsøkere med såkalt «sannsynliggjort» identitet. Det betyr at norske myndigheter ikke er helt sikre på deres identitet, men at UDI mener det er mer enn femti prosent sannsynlig at de har oppgitt riktig navn. De fleste kommer fra «lovløse» land som Afghanistan, Somalia og Irak, hvor det er umulig å få sikre dokumentasjonspapirer. Over 96,5 prosent har ikke pass når de søker asyl.

Nå søker de om norsk statsborgerskap, og mange får blankt avslag. Den vanligste årsaken er at de har gjort som Mohammad, og oppgitt flere ulike identiteter.

  • 8500 utlendinger har fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap de siste tre årene.
  • 3400 barn, de fleste født eller oppvokst i Norge, har fått nei til norsk pass.
  • Siden 2006 er antallet avslag mer enn doblet.
  • Antallet vil øke kraftig de neste årene som følge av den store asyltilstrømningen de siste årene.

Fra jagerfly til taxi De færreste av taxipassasjerene til Mohammad ville drømt om at mannen bak rattet er tidligere MIG 21-jagerflyver i det afghanske flyvåpenet. Han kom til Norge i 2000 etter en reise via Russland. Til finsk politi oppga han navnet «Abdul». Deretter dro han til Norge via Sverige og søkte asyl som Mohammad, som han sier er hans egentlige navn.

Mohammad fikk opphold i Norge av UDI på humanitært grunnlag. To år senere kom kone og to barn på familiegjenforening. Nå har både far og barn fått avslag på sine søknader om statsborgerskap. De er blant 207 afghanere som har klaget på avslag om pass.

– Hvorfor ga du feil opplysninger? Hvordan kan vi vite at det du sier er riktig nå?

– Jeg gjorde en stor tabbe. Jeg fryktet at de skulle kaste meg ut og tilbake til krigen i Afghanistan. Alle mennesker kan gjøre en feil, og jeg ble lurt av dem som smuglet meg hit. Da politiet oppdaget dette, fikk jeg en bot på 5000 kroner. Jeg trodde jeg hadde gjort opp for meg, helt til både jeg og mine barn fikk avslag om statsborgerskap, sier Mohammad.

Sinte barn

Mohammads yngste sønn er født i Norge, og begynner på skolen til høsten. Yngstemann er også nektet norsk pass fordi «det foreligger berettiget tvil omkring fars identitet», ifølge UDI og UNE.

– Barna mine er sinte på meg, og sier til meg at de straffes på grunn av mine feil. Jeg vil så gjerne at de får norsk pass, så de kan reise hvor de vil og kanskje skaffe seg utdannelse i USA. Jeg vil ikke skylde på UDI eller UNE, men jeg håper Norge vil samarbeide med afghanske myndigheter med å fastslå vår identitet, mener Mohammad. Sammen med 207 andre afghanere kjemper han nå for å få statsborgerskap, men hittil har de tapt i alle klageinstanser.

Nasjonal sikkerhet Både Politiets utlendingsenhet og PST mener det er helt uholdbart å endre kravene for å få norsk pass. Tvert imot ønsker man økt innsats for å oppklare feil identitet blant asylsøkere.

I forrige uke betegnet PST-sjef Jørn Holme det store antallet utlendinger med usikker identitet som «en nasjonal sikkerhetsutfordring». Han viste også til at i de 70 terroraksjonene som europeisk politi har avslørt de siste årene, har kriminelle og terrormistenkte benyttet falsk identitet.

Leder i Politiets utlendingsenhet betegner det som «en utfordring» at politiet og UDI stiller ulike krav til identitetsfastsettelse.

– For politiet er det ikke holdbart bare å sannsynliggjøre hvem man er. Resultatet er at en asylsøker som får opphold og slår rot i Norge, kan bli nektet statsborgerskap på et senere tidspunkt. Vi må ha eksakt identitet, ikke minst for å kunne drive en effektiv bekjempelse av kriminalitet, sier leder i Politiets utlendingsenhet, Ingrid Wirum.

DAG W. GRUNDSETH