Hallgeir Oftedal

På forsommeren 2003 var Andersen, kjæresten hans, et vennepar og Toska med familie på ferietur til Kristiansand, og videre til Kongeparken i Stavanger. I denne perioden var Andersen svært mye ruset.

Senere på høsten kom David Toska på besøk til Andersen i hans leilighet på Grünerløkka. Denne leiligheten ble Andersen etterhvert kastet ut fra. Da nevnte Toska at han ønsket å flytte fra Oslo fordi han var redd for å bli pågrepet. Toska ville så gjerne følge oppveksten til sin nyfødte sønn.

Lars-Erik Andersen fortalte at fikk tilbud om å være med på flyttelasset.

— Betingelsen var at jeg skulle være rusfri og at jeg ikke skulle ha med telefon. Foreløpig fikkk jeg ikke beskjed om hvor vi skulle.

Dommer Bjørnestad: - Flytte, uten rus og uten telefon...

Andersen: - Men jeg tok telefon med likevel.

— Dette var jo et generøst tilbud..

— Ja, dette kunnne redde meg. Toska skulle gi nærmere beskjed om hvor vi skulle. Trodde kanskje det var Sverige eller Danmark.

— Når hører du mer om dette?

— Det går litt lengre tid enn jeg trodde. En uke eller en måned så sa David at jeg skulle møte ham om kvelden. Vi avtalte å treffes på Vinderen. Han kom i en Mercedes og hadde med seg familien. Da forklarte han at det var til Stavanger vi skulle.

— Men det var jo til Sandnes dere havnet..

— Ja, men det var jeg ikke klar over der og da. Vi var så slitne at vi stoppet på et hotell i Kristiansand og overnattet. Deretter reiste vi videre, fortalte Andersen, som selv blånekter for å ha noe med Nokasranet å gjøre.