HALLGEIR OFTEDAL

Andersen sier at han var redd for Kristiansen, og fryktet for at han selv skulle bli drept.

Tirsdag ettermiddag var det forsatt Andersens forsvarer, advokat Ben Fegran, som stilte spørsmål.

Fegran: — Mange har vanskelig for å skjønne hvorfor du ikke grep inn på åstedet ...

Andersen: - Han stod med en kniv rettet mot to små jenter. Jeg kunne se at det ikke lenger var tomme ord. Kunne se det på blikket hans. Jeg var redd for han. Hans opptreden gjorde at jeg ikke stakk av.

Andersen fortalte retten at han aldri fikk fullført noen tankeprosess mens han var på åstedet.

Advokat Fegran: - Når begynte det å bli kaos i hodet?

Andersen: - Da jeg fikk se kniven. Det ble verre og verre etter hvert.

Det er stille i lagmannsrettssalen under utspørringen. Andersen sitter i vitneboksen. Nå har han vendt ansiktet mot sin forsvarer. Han sitter rolig på stolen. Tar hendene til ansiktet av og til. Noen få meter unna sitter Viggo Kristiansen. Han noterer hele tiden mens Andersen gir sin forklaring. Av og til sender han gule lapper til sine forsvarere.

Andersen har vært redd hele tiden etter drapene, helt frem til den dagen han ble pågrepet.

— Jeg har vært redd for Viggo.

— Hvorfor? spør advokat Fegran.

— Jeg har jo sett en gang hva han kunne gjøre. Jeg fryktet for hva han kunne gjøre hvis han ble avslørt. Tviler ikke på at han kunne ha tatt livet av meg.

— Gjorde du noe for å unngå Viggo?

— Jobbet mye. Tok så mange vakter som mulig, sier Andersen.

I en lengre periode stiller advokat Fegran nærgående spørsmål til av svært personlig karakter.

Fegran: - Synes du det er vanskelig å snakke om dette?

Andersen: - Nei, det går greitt.

Sorenskriver Ree: - Jeg tror det er på tide å avslutte for dagen. Tiltalte har hatt en lang dag.

Retten hevet kl. 14.50.