De tre ble fredag dømt for å ha forstyrret offentlig ro og orden, motivert av religiøst hat, etter at de fremførte en protestsang i Frelserkatedralen i Moskva i februar.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge mener det russiske samfunnet nå har lagt nye begrensninger på ytringsfriheten. Men han er ikke det minste overrasket.

— Manus i denne saken er skrevet av maktmenneskene i Kreml. Det var viktig for dem å statuere et eksempel, sier Egenæs til NTB.

Saken har fått betydelig oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Utfallet viser hvordan myndighetene er villige til å bruke harde virkemidler for å stanse kritiske røster, påpeker generalsekretæren.

Protest ved ambassaden

Amnesty Norge leverte fredag 12.500 underskrifter til støtte for Pussy Riot til den russiske ambassaden. Tre av kvinnene i bandet ble senere på dagen dømt til to års fengsel.

50-60 demonstranter med fargerike hodeplagg samlet seg foran ambassaden i forbindelse med domsavsigelsen mot bandmedlemmene. Etter en kort appell la Egenæs underskriftene i ambassadens postkasse.

Egenæs mener president Vladimir Putin ble tatt på senga av den store oppmerksomheten saken har fått både i Russland og internasjonalt. Etter hvert ble det viktig for ham og myndighetene å vise at de ikke ville la seg presse, mener Egenæs.

— Denne opptredenen sammenfalt med andre litt overraskende uttrykk fra opposisjonelle krefter i forbindelse med valget. Putin så plutselig en opposisjon han ikke var vant til, sier Egenæs.

— I tillegg har toppledelsen i kirken bedt om strenge straffer. Det var nok viktig å gi noe tilbake til kirken, som støttet ham i presidentvalget, sier han.

Fornyet diskusjon

Amnesty vil følge saken videre. Til tross for at saken ses som et slag mot ytringsfriheten, ser Egenæs også en positiv side.

— Man har aldri tidligere opplevd en så allmenn diskusjon om ytringsfrihet i Russland. Folk snakker om denne saken ved kafébord, på jobben, over middagen. Det at man har fått en diskusjon om ytringsfrihet, er i seg selv positivt, mener han.

— Det kan godt hende at folk flest reflekterer mer over spørsmålet og at flere russere nå mener at man har gått for langt, sier han.

En russisk meningsmåling fredag tyder imidlertid på at kun 6 prosent har sympati med medlemmene av Pussy Riot, mens 51 prosent føler irritasjon eller harme.

Sagde ned kors

I en lang rekke byer over hele verden, fra Sydney til San Francisco, er det blitt holdt demonstrasjoner til støtte for Pussy Riot.

Popstjerner som Madonna og Paul McCartney har engasjert seg i saken, og i mange europeiske land er det planlagt protester utenfor russiske ambassader fredag kveld.

Den kanskje mest spektakulære protesten fant sted i Kiev i Ukraina, der et toppløst medlem av feministgruppa Femen sagde ned et stort kors med en Kristus-figur med motorsag. Hun hadde ordene «Free Riot» skrevet over brystet.

I Bulgaria ble fargerike finlandshetter slik som Pussy Riot bruker, dandert over hodene på bronsestatuene til et sovjetisk krigsmonument.

Samtidig ble det levert en liste med 12.000 underskrifter til støtte for Pussy Riot til den russiske ambassaden i London, og i Washington ble 70.000 underskrifter kastet på fortauet av russiske diplomater etter at Amnesty overleverte dem. (©NTB)