Har mor vært hjemme de første månedene etter fødselen, øker sjansen for at barnet får gode skoleresultater og fullfører en lang utdannelse. Den tette kontakten de første månedene øker også sannsynligheten for at barnet blir høyere.
Forskerne mener det er amming som fører til positive utslag både på intelligensen og høyden. Utgangspunktet er en studie av barn som er født i 1977. Dette året ble fødselspermisjonen utvidet.
Overraskende
På en kafé i Marken sitter Merethe Godtfredsen med vesle Augustin i armkroken. Den snart tre måneder gamle gutten, som ble født 09.09.09, har fått morsmelk fra dag én.
- Dette var overraskende. Jeg vet at det er sunt for babyer å få morsmelk, men at det har innvirkning på intelligensen også, visste jeg ikke, smiler Merethe.
Hun regner med å amme for fullt de fem første månedene, trolig supplert med litt grøt når Augustin runder fire måneder.
- Det er flott å amme. Da har du maten med deg hvor du enn er. Dessuten styrker det barnets immunforsvar, sier 29-åringen.
God timing
Thomas Alexander Dale (32) er født 11. november 1977, fire måneder etter at reformen ble innført. Han er advokat og stemmer perfekt med funnene i studien. Lang utdannelse, ambisiøs yrkeskarriere og høyere enn de fleste med sine 187 centimeter.
I utgangspunktet er han likevel en smule skeptisk.
- Det er positive og overraskende funn, men jeg tror nok det er andre elementer enn akkurat ammingen som spiller en rolle for hvordan vi utvikler oss. Vi er vel et resultat av arv og miljø, alle sammen. På den andre siden kan vi jo ikke se bort fra at miljøet i den aller første tiden i livet er mer betydningsfullt enn vi kanskje har trodd. Jeg har iallfall hatt et godt liv. Uansett er det viktig og interessant at det forskes på dette, sier han.
Moren hans var yrkesaktiv, men blant dem som gjorde bruk av den utvidede fødselspermisjonen da han ble født. Og hun ammet i ti måneder, også etter at hun var tilbake i jobb etter fire måneder.
- I neste omgang bør noen sette seg som mål å gjennomføre en studie som viser hvilken effekt det har på barna at fedrene er mer hjemme i nyfødtperioden, sier Thomas Alexander Dale.
Selv var han hjemme i seks uker da sønnen på 19 måneder ble født.
Bra både for mor og barn
- Resultatene våre viser at fødselspermisjonen ikke bare var viktig for kvinnene som fikk bedre mulighet til å kombinere morsrollen med jobb. Også for barna har det vært positivt at mor kunne være hjemme de første månedene av barnets liv, sier Katrine Vellesen Løken.
Hun er med i en forskergruppe tilknyttet Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole som har gjennomført analysen. På nyåret tar hun doktorgraden på temaet familieøkonomi.
Katrine Vellesen Løken og forskerkollegene har studert karrieren til barna som ble født i 1977.
Det var dette året at norske mødre fikk rett til 18 ukers betalt og opptil 52 ukers ubetalt fødselspermisjon. Reformen begynte å virke fra 1. juli.
- Fordi vi har sammenlignet barna som ble født første halvår direkte med barna som ble født etter første halvår, kunne vi måle effekten av reformen direkte både på mødre og barn, sier Løken.
Bedre skoleresultater
Guttene og jentene med fødselsdato i andre halvår i 1977 - født av mødre med betalt fødselspermisjon - har fått et bedre startgrunnlag enn de som er født i første halvår.
- Cirka ti prosent flere av barna som har bursdag etter 1. juli har fullført minst 12 års skolegang. Litt flere av barna født i andre halvår har også lengre fullført utdannelse enn barna som er født før 1. juli, sier Løken
Hvordan gode skoleresultater har gitt seg utslag i høyere lønn, kan ikke forskerne si noe om. Pålitelige data er ikke tilgjengelig for dette.
- Men sesjonen for guttene var obligatorisk. Derfor har vi fått data for både høyde og IQ for alle guttene i årgangen, forteller Løken.
Og tallenes tale viser at effekten har vært positiv både på høyden og IQ-en.
Tror du amming hjelper på intelligensen? Si din mening i kommentarfeltet!
