Vi synes det er ille: En snikskytter som plaffer ned tretten mennesker i løpet av tre uker. Men hver dag i USA blir 87 mennesker drept av skytevåpen (inkludert ulykker og selvmord).

Hvert år blir 3500 mennesker drept av masse— og seriemordere, ifølge FBI, som regner med at der går løs mellom 200 og 500 seriemordere i USA til enhver tid.

Disse statistikkene burde egentlig ha vært vel så skremmende som trusselen om terroraksjoner. Men det er en realitet amerikanerne for lengst har lært seg å leve med ý ja, til og med dyrker som kultur.

USA er har vokst opp med «the law of the gun», og feirer dette som en viktig del av sin historie. Mordere er ofte helter i amerikansk mytologi - virkelige og fiktive ý fra Billy the Kid til Al Capone og Tony Soprano.

Først i disse dager, i et USA etter terrorangrep og snikskytterfrykt, har amerikanerne begynt å sette spørsmålstegn ved en nasjonal identitet der vold og voldsmenn står sentralt.

Populære seriemordere

Seriemorderne er «superstjernene» blant de kriminelle i USA. De har sine egne fanklubber, og blir ofte nedsnødd av beundrerbrev nå de blir satt i fengsel.

— Det skjedde noe på 90-tallet som gjorde seriemorderen til en innflytelsesrik og populær figur. Vi heier på den ene siden, og buer på den andre, sier forsker David Schmid, som har jobbet med boken «Mad, Bad and Dangerous to Know: Serial Murder and Contemporary American Culture» i mange år. Schmid snakker om forskningen sin på nettsidene til New York State University of Buffalo.

Han ser seriemordere som et uttrykk for det ekstreme i amerikansk kultur.

— Vi blir fortalt at vi kan få alt ý at vi bør ha alt. Og allikevel oppleves livet annerledes hver dag. Jeg tror folk ser på seriemorderne som frigjorte. De har gitt etter for sine primitive impulser, og tar det de vil ha.

Besatt av vold

USA er et land som er besatt av vold og mord. Den mest populære TV-serien er for tiden "CSI: Crime Scene Investigation", en makaber krimserie om hvordan patologer løser mordmysterier ut ifra lik og åstedsfunn.

I amerikanske bokhandler er «True Crime», bøker om krimhandlinger fra virkeligheten, en egen og meget populær sjanger. Det finnes til og med reisehåndbøker som «Crime Scene USA», som beskriver hvordan man kan feriere på landets mest kjente volds-åsteder, og som utmaler handlingene i detaljer.

Filmer og tv-serier elsker seriemordere. En av høstens store filmslagere, «Red Dragon», er tredje bidrag i serien om Hannibal Lechter - den kannibalistiske seriemorderen som er blitt en helt innen populærkulturen.

Hvorfor denne appetitten for grotesk vold? Krim er både skremmende og beroligende, hevder kriminologiprofessor Eric Monkkonen i avisen USA Today:

— Vold er skadelig for samfunnet og enkeltpersoner. Samtidig har historiene et narrativt mønster som vi kjenner oss igjen i og finner beroligende - en begynnelse, en midt og en slutt.

Morbid berømmelse

«Velkommen til Amerika, landet hvor drap er lett. Vi feirer det, romantiserer det, erotiserer det, og markedsfører våpen til massene som gjør mord lett tilgjengelig for de fleste», skriver spaltist Bob Herbert.

Den enorme oppmerksomheten omkring seriemordere har gjort noen av dem berømte. Richard Ramirez, The Night Stalker, som drepte fjorten mennesker i Los Angeles på 80-tallet, sa at han ville gå inn i historien som den mest berømte seriemorderen noensinne.

Det finnes tusenvis av nettsider og fanklubber for seriemorderne. På online-auksjoner byr folk til og med på murderabilia - objekter med tilknytning til seriemordere. Blant ting som er blitt solgt har vært hårlokker fra Charles Manson, smykker laget av The Boston Strangler, malerier av John Wayne Gacy og lærhetter som har vært brukt når massemordere er blitt henrettet.

Det finnes også en hel industri som selger T-skjorter, kalendere etc. med seriemordere som motiv. For et par år siden lanserte et selskap i New York byttekort (slike som vanligvis har bilder av sportsstjerner og selges pakket med tyggegummi) med seriemordere som motiv.

Psykisk helse

Snikskytteren i Washington, som trolig er krigsveteranen John Allen Muhammad, befinner seg egentlig mellom to kategorier: Seriemorder og «rampage killer» - det vi ofte kaller våpendesperado i Norge.

Definisjonen av en seriemorder er en som har drept tre eller flere personer, men over en viss tid. En våpendesperado er en som skyter tilfeldige mennesker (som regel på offentlige steder), for eksempel guttene som skjøt på klassekamerater ved Columbine.

Muhammad har mer til felles med de såkalte rampage killers enn han har med seriemordere. Mange av disse har bakgrunn i militæret. Amerikansk militærkultur og manglende psykiatrisk oppfølging av soldater som har vært i krigssituasjoner har vært et ømt tema i USA siden Vietnamkrigen, og det kan se ut som Golfkrigen blir en uvelkommen oppfølger.

Mentale problemer

Psykiatere mener at psykiske problemer er den viktigste årsaken til at folk blir massemordere. Videospill og annen underholdning synes å være mindre viktig i de fleste tilfellene.

En undersøkelse gjort av The New York Times fant at over halvparten av de 102 drapsmennene de undersøkte hadde alvorlige mentale problemer, mange var diagnostisert med schizofreni. Dermed kommer USAs håndtering av psykiatriske pasienter i søkelyset. Under Ronald Reagans år som president i 1980-1988 ble svært mange krigsveteraner som bodde på mentalsykehus sluppet ut fordi budsjettene for mental helse ble pulverisert. Mange av dem som er hjemløse i storbyene er krigsveteraner med psykiske problemer. Kombinasjonen av krigsveteraner uten hjelpeapparat og lett tilgjengelige våpen har vært eksplosiv.

«Ved nærmere ettersyn kan det se ut som om disse typene voldshandlinger har noe å gjøre med samfunnets mangel på kunnskap om mental helse, og ikke mangel på sikkerhet. I den ene saken etter den andre har familiemedlemmer, lærere og psykologer ikke oppdaget symptomene», skriver The Times.

Avler seg selv

Ekspertene sier også at denne typen vold avler mer av samme type vold. Jo flere tilfeller man får og jo mer oppmerksomhet det får i massemedier, jo mer åpenbart blir det for en forstyrret person at han kan gripe til et våpen for å «løse» sitt problem.

Filmen «Bowling for Columbine» hadde premiere i USA under sniper-panikken i Washington. I filmen, som ble prisbelønnet i Cannes, tar regissør Michael Moore et oppgjør med amerikansk volds- og våpenkultur.

— Da filmen min slo an i Cannes, sa amerikanerne det var fordi alle hater USA. Men sannheten er at de fleste som ser filmen tenker: Hva vi enn gjør, så må vi ikke gå samme vei som amerikanerne har gjort. For da ser vi hvor det ender.

«American Psycho» (1991) er tittelen på en roman av forfatteren Bret Easton Ellis. Boken er også filmet. Historien handler om en forretningsmann som også er seriemorder.

KILDER: Centers for Disease Control and Prevention, FBI.com, crimelibrary.com, New York